Kogge

I sammenheng med dagens samfunn har Kogge blitt et aktuelt tema som fortjener å bli utdypet og analysert. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Kogge vekket interessen til eksperter og mennesker fra forskjellige felt. Denne artikkelen søker å utforske de ulike fasettene til Kogge, fra dens økonomiske implikasjoner til dens innflytelse på populærkulturen. Langs disse linjene vil de ulike perspektivene bli undersøkt som vil hjelpe oss å bedre forstå rollen som Kogge spiller i vårt daglige liv. Likeledes vil kontroversene og debattene som kretser rundt Kogge tas opp, med sikte på å berike lesernes kunnskap og generere kritisk refleksjon rundt dette temaet.

Kogge i byen Stralsunds segl
Rekonstruksjon av kogge fra Kampen i Nederland
Bremen-koggen fra ca. 1380 utstilt på Deutsche Schiffahrtsmuseum i Bremerhaven
Rekonstruksjon av en Bremen Hansekogge ved det tidligere Koggemuseet i Malmö.

Kogge er fra 1100-tallet en betegnelse på et fartøy med dekk og seil. Koggen er bred, høy og relativt kort. Navnet kommer fra det tyske ordet «Kugel» som betyr kule.

Koggen og Hanseatene

Denne type skip ble utviklet av Hanseforbundet i middelalderen, og Hanseatenes handelsskip var i hovedsak kogger. Koggene spilte betydelig rolle i middelalderens skipsfart, ikke minst i Nordvest-Europa og Østersjøen.

Koggen ble i middelalderen brukt både som handelsskip og krigsskip. Den hadde overlegen lastekapasitet i forhold til de norrøne handelsskipene og utkonkurrerte derfor disse raskt.

Skipstypen

Skipstypen hadde mast med råseil og var gjerne i overkant av 20 meter lang. En kogge hadde rett stevn og var bygd med flat bunn uten kjøl; dette gjorde det mulig for skipet å bli stående på bunnen ved fjære sjø uten å kantre, og det kunne anløpe grunne havner. Bunnen var kravellbygd; bordplankene ligger kant i kant uten overlapping. Skipssiden og stevnene var derimot bygd i klink, hvor bordene overlapper hverandre. Et annet kjennetegn ved en kogge er at de tverrgående bjelker, såkalte "beter" stikker ut gjennom skrogets sider. De eldste kogger hadde sideror, mens de senere fikk ror i akterstevnen.

Marinarkeologiske funn

I Bremen havn ble det i 1962 funnet en godt bevart 23,5 m lang og 7,5 m bred kogge, som er dendrokronologisk tidfestet til ca. 1380. Den hadde 40 spant og høyden midtskips var ca. 5,3 m. Ved det påbygde akterspeilet var høyden ca. 7,5 m.

Litteratur

  • Anton Wilhelm Brøgger (1950). Vikingeskipene : Deres forgjengere og etterfølgere. Oslo: Dreyer. s. 287–288. 
  • Line Dokkedal: "Kolding-kogge" (Skalk 2001, nr. 5, s. 9-13)
  • Karen Frifelt: "Bremerkoggen" (Skalk 1977, nr. 2, s. 16-17)
  • Hans Jeppesen: "Ummelandsfarer på afveje" (Skalk 1979, nr. 4, s. 3-8)
  • Jørgen Lønstrup og Ingrid Nielsen: "Mellem tvende have" (Skalk 1997, nr. 4, s. 20-30)
  • Ole Crumlin-Pedersen, Jørgen Steen Jensen, Anne Kromann, Niels-Knud Liebgott: "Koggen med guldskatten" (Skalk 1976, nr. 6, s. 9-15.
  • Ole Crumlin-Pedersen: "Cog-kogge-kaag, træk af en frisisk skibstypes historie" (Handels- og Søfartsmuseets årbog 1965; s. 81-144.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot