I dagens verden har Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner blitt stadig mer aktuelt. Siden fremveksten har Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden på grunn av dens innvirkning på forskjellige aspekter av dagliglivet. Enten i den personlige, sosiale, politiske, økonomiske eller kulturelle sfæren, har Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner vist seg å være et tema av allmenn interesse for ulike målgrupper. Derfor vil vi i denne artikkelen grundig utforske betydningen av Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Gjennom detaljert analyse tar vi sikte på å tilby et helhetlig perspektiv på Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner og dets rolle i samtiden.
Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner mottar Hans Majestet Kongens Pokal (Kongepokalen). Den tildeles den beste utøveren under hovedmesterskapet i friidrett. Vinneren utpekes av en jury som nedsettes i forkant av hvert mesterskap. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger samme utøver kan tildeles pokalen.
Den første norske kongepokalen ble utdelt i kombinert skiidrett under Husebyrennene i 1879. Den første kongepokalen innen friidrett ble tildelt Haakon Blystad i 1902. Kvinnene ble tildelt kongepokalen første gang i 1949, da til Kirsti Jordet. Siden det året har pokalen blitt utdelt årlig uten unntak.
Det første offisielle norske mesterskapet i friidrett for kvinner var i 1947. Det ble avholdt på Bislett med Torshov-klubben Torshaug idrettsforening som arrangør. Dette var fem dager før mennenes NM, også det på Bislett, arrangert av forbundet. To år senere ble det satt opp egen kongepokal til beste kvinne under NM. NM for kvinner i 1949 gikk på Skansemyren i Bergen, fortsatt arrangert adskilt fra mennenes mesterskap. Under dette mesterskapet vant Solveig Toms fra Oslo Idrettslag hele fem øvelser innen sprint og hekkeløp. Likevel ble Kirsti Jordet fra Idrettslaget Follogutane tildelt kongepokalen etter ny norsk rekord i høydehopp med 1,50 meter. Hun vant også kulestøt med ny mesterskapsrekord, 11,43 meter, og ble nummer to på 100 meter, 200 meter og i lengdehopp.
Kirsti Jordet vant pokalen også i 1950, denne gang for 39,95 meter i spydkast og ny mesterskapsrekord med en forbedring på over 5 meter. Fra 1951 ble mesterskapene for kvinner og menn arrangert sammen. Det skjedde på Bislett fra 17. til 19. august. Den allsidige utøveren Jorun Askersrud (Nygaard) som i sin karriere vant hele 39 NM-gull, ble tildelt sin eneste kongepokal det året.
Fra 1954, etter at sleggekasteren Sverre Strandli vant fire pokaler på rad, ble det bestemt at kongepokalen skulle alternere mellom øvelsesgruppene løp, hopp og kast. Denne bestemmelsen var ikke tellende for kvinnenes tildeling, og juryen har siden 1949 vurdert mesterskapets beste prestasjon. Værforhold og en utøvers resultater og plasseringer i andre øvelser er forhold juryen tar med i vurderingene.
44 kvinner har blitt tildelt kongepokalen i friidrett siden 1949, hvorav 15 har mer enn én pokal. Løperdronningen Grete Waitz vant troféet syv ganger, og dét syv år på rad. Den meritten er uovertruffen, også sammenlignet med mennene. Spydkasteren Trine Hattestad har fem pokaler. Det samme har høydehopperen Hanne Haugland.
År | Navn | Klubb | Prestasjon (MR = mesterskapsrekord; NR = Norsk rekord; t = tangering) |
---|---|---|---|
1949 | Kirsti Jordet (1) | IL Follogutane | Høyde: 1,50 m (NR) og kule: 11,43 m (MR) |
1950 | Kirsti Jordet (2) | IL Follogutane | Spyd: 39,95 m (NR) og kule: 11,10 m (MR) |
1951 | Jorun Askersrud (Nygaard) | IL i BUL | 80 m hekk: 12,5 s (NR) |
1952 | Berit Tomter Auli | Raumnes & Årnes IL | Høyde: 1,57 m (NR) |
1953 | Anne Marie Woldseth (Schjølberg) | Nidelv IL | 60 m: 7,8 s |
1954 | Anne Lise Thoresen (Andersen) | IL Tyrving | 100 m: 12,0 s (+ 3,5 m/s), 200 m: 24,9 s (+ 6,5 m/s) |
1955 | Reidun Buer (Skogvold) (1) | IL i BUL | 60 m: 7,7 s (=MR) og 200 m: 25,4 s |
1956 | Reidun Buer (Skogvold) (2) | IL i BUL | 60 m: 7,6 s (MR) ; 200 m: 24,8 s (MR) |
1957 | Reidun Buer (Skogvold) (3) | IL i BUL | 100 m: 12,2 s (MR) og 200 m: 25,5 s |
1958 | Unn Thorvaldsen (Ruud) | Fossum IF | Spyd: 43,21 m |
1959 | Reidun Buer (Skogvold) (4) | IL i BUL | 100 m: 12,3 s og 200 m: 24,5 s (NR) |
1960 | Sissel Falck-Jørgensen | Høybråten og Stovner IL | Lengde: 5,48 m (MR) |
1961 | Oddrun Lange (Hokland) (1) | SK Olymp | Lengde: 5,81 m (NR) |
1962 | Tove Dønnum (Jensen) | Ullensaker/Kisa IL | Høyde: 1,58 m (NR) |
1963 | Berit Tøien (Berthelsen) (1) | Hakadal IL | Lengde: 5,92 m |
1964 | Berit Berthelsen (2) | Hakadal IL | Lengde: 6,39 m (MR) |
1965 | Oddrun Hokland (2) | IL i BUL | Høyde: 1,66 m (NR) |
1966 | Berit Berthelsen (3) | IL Tyrving | 200 m: 24,4 s, 400 m: 55,5 s og lengde: 6,34 m |
1967 | Anne Lise Wærness | SK Freidig | Høyde: 1,79 m (NR og nordisk rekord) |
1968 | Berit Berthelsen (4) | IL Tyrving | Lengde: 6,35 m |
1969 | Britt Krohg Ramstad | IL Tyrving | 800 m: 2.08,1 min (MR) |
1970 | Wenche Sørum (Lønnquist) (1) | Høybråten og Stovner IL | 1500 m: 4.24,6 min (MR) |
1971 | Kari Karlsen | Oslo IL | Høyde: 1.76 m (MR) |
1972 | Wenche Sørum (Lønnquist) (2) | Høybråten og Stovner IL | 800 m: 2.07,2 min (MR) og 1500 m: 4.20,9 min (MR) |
1973 | Grete Andersen (Waitz) (1) | SK Vidar | 3000 m: 9.34,2 s (NR) 800 m: 2.12,3 min og 1500 m: 4.31,4 min |
1974 | Grete Andersen (Waitz) (2) | SK Vidar | 800 m: 2.06,0 min (MR); 1500 m: 4.10,1 min (MR) |
1975 | Grete Waitz (3) | SK Vidar | 800 m: 2.05,4 min (MR); 1500 m: 4.11,4 min |
1976 | Grete Waitz (4) | SK Vidar | 800 m: 2.07,1 min; 1500 m: 4.09,5 min(MR) |
1977 | Grete Waitz (5) | SK Vidar | 800 m: 2.08,3 min; 1500 m: 4.12,2 min |
1978 | Grete Waitz (6) | SK Vidar | 1500 m: 4.06,9 s; 3000 m: 8.41,6 min (MR) |
1979 | Grete Waitz (7) | SK Vidar | 1500m: 4.05,2 s; 3000m: 8.37,3 min (MR) |
1980 | Mona Evjen | Bodø og Omegn IF | 400 m: 53,89 s (NR), 100 m, 200 m |
1981 | Randi Langøigjelten Bjørn | FIK Ren-Eng | 800 m: 2.02,70 min (MR) |
1982 | Hilde Bratvold | Hamar IL | Spyd: 59,74 m (MR) |
1983 | Hilde Fredriksen | Oslo IL | 400 m hekk: 56,92 (MR) |
1984 | Trine Solberg (Hattestad) (1) | Ski IL | Spyd: 61,60 m (MR) |
1985 | Ingrid Kristiansen (1) | IL i BUL | 3000 m: 8.52,86 min |
1986 | Ingrid Kristiansen (2) | IL i BUL | 1500 m: 4.05,97 min |
1987 | Anne-Beth Espetvedt (Hoven) | BFG Fana | 100 m hekk |
1988 | Mette Bergmann (1) | Fredrikstad IF | Diskos: 59,46 m |
1989 | Lisbeth Andersen (Pettersen) | Tønsberg FIK | 400 m: 52,87 s (NR) |
1990 | Hanne Haugland (1) | SK Vidar | Høyde: 1,90 m (MR) |
1991 | Trine Hattestad (2) | Minerva | Spyd: 71,44 m (NR) |
1992 | Trine Hattestad (3) | Minerva | Spyd: 66,94 m |
1993 | Monica Grefstad | Minerva | 100 m hekk 13,26 s |
1994 | Hanne Haugland (2) | SK Vidar | Høyde: 1,90 m |
1995 | Mette Bergmann (2) | Fredrikstad IF | Diskos: 65,96 m (MR) |
1996 | Hanne Haugland (3) | SK Vidar | Høyde: 1,98 m (NR) |
1997 | Hanne Haugland (4) | SK Vidar | Høyde: 1,95 m |
1998 | Trine Hattestad (4) | Minerva | Spyd: 64,20 m |
1999 | Hanne Haugland (5) | SK Vidar | Høyde: 1,94 m |
2000 | Trine Hattestad (5) | Minerva | Spyd: 63,52 m |
2001 | Gunhild Halle Haugen | IL Runar | 5000 m: 15.36,68 min |
2002 | Lisbeth Pedersen | SK Vidar | 800 m: 2.04,43 min; 1500 m: 4.16,55 min |
2003 | Anne Gerd Eieland | SK Vidar | Høyde: 1,90 m |
2004 | Grete Etholm Snyder | SK Vidar | Diskos: 57.19 m |
2005 | Susanne Wigene | IK Tjalve | 5000 m: 15.01,05 min |
2006 | Christina Vukicevic (1) | IL Tyrving | 100 m hekk: 13,48 s |
2007 | Mona Holm (1) | IL Norna Salhus | Slegge: 65,14 m |
2008 | Cathrine Larsåsen | IL i BUL | Stav: 4,30 m (NR) |
2009 | Kjersti Tysse Plätzer | IL Norna Salhus | 3000 m kappgang: 12.00,53 min |
2010 | Christina Vukicevic (2) | Ski IL Friidrett | 100 m hekk: 13,11 sek |
2011 | Mona Holm (2) | IK Tjalve | Slegge: 70,43 m (NR og nordisk rekord) |
2012 | Tonje Angelsen | Trondheim Friidrett | Høyde: 1,90 m |
2013 | Ezinne Okparaebo | IL i BUL | 100 m: 11,30 s |
2014 | Ezinne Okparaebo (2) | IL i BUL | 100 m: 11,36 s |
2015 | Isabelle Pedersen | IL i BUL | 100 m hekk: 12,88 s |
2016 | Line Kloster | SK Vidar | 400 m: 53,02 s og 2. pl. 100 m hekk: 13,54 s |
2017 | Karoline Bjerkeli Grøvdal | IK Tjalve | 3000 m hinder |
2018 | Sigrid Borge | Osterøy IL | Spyd: 60,70 m |
2019 | Karoline Bjerkeli Grøvdal (2) | IK Tjalve | 3000 m hinder |
2020 | Amalie Iuel | IK Tjalve | 400 meter hekk: 55,63 s |
2021 | Karoline Bjerkeli Grøvdal (3) | IK Tjalve | 3000 m hinder |
2022 | Amalie Iuel (2) | IK Tjalve | 400 meter hekk: 55,03 s |
2023 | Henriette Jæger | Aremark IF | 400 meter: 51,65 s |