Kozloduy kjernekraftverk

I dagens verden er Kozloduy kjernekraftverk et tema som har fått stor relevans på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kozloduy kjernekraftverk blitt stadig viktigere i dagens samfunn. Fra politikk til økonomi, gjennom kultur og utdanning, har Kozloduy kjernekraftverk påvirket utviklingen av ulike områder betydelig. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Kozloduy kjernekraftverk og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet.

Kozloduy kjernekraftverk
LandBulgaria
StedKozloduy
VassdragDonau
Byggestart6. april 1970
Prod.start28. oktober 1974
EierBulgarian Energy Holding
Tekniske data
Effekt2 000 megawatt (2012–)
Kart
Kozloduy kjernekraftverk
43°44′46″N 23°46′14″Ø

Kozloduy kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk ved byen Kosloduy ved Donau i nordvestlige Bulgaria, 200 km nord for Sofia. Byggestart var i 1970, og den første reaktoren ble satt i kommersiell drift i 1974. Installert maksimal effekt i to moderniserte sovjetiske trykkvannsreaktorer (PWR) er 2 000 MW, mens fire reaktorer på tilsammen 1 760 MW er lagt ned. Årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11,96 TWh elektrisk kraft.

Kozloduy kjernekraftverk utenfor landsbyen med samme navn.

Anlegget har to reaktorer som er i operativ drift og fire som er nedlagt. Anlegget har et partnerkraftverk i RusslandKola kjernekraftverk – som også er partnerkraftverk med finske Lovisa kjernekraftverk.

Anlegget kunne med seks reaktorer i drift ha dekket anslagsvis 40 % av Bulgarias kraftbehov. For å øke kraftproduksjonen etter stenging av reaktorer ved Kozloduy vedtok regjeringen i Bulgaria i 2005 å ta opp igjen byggingen av Belene kjernekraftverk.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ https://pris.iaea.org/PRIS/CountryStatistics/CountryDetails.aspx?current=BG; Power Reactor Information System; besøksdato: 30. oktober 2019; utgiver: Det internasjonale atomenergibyrået.
  2. ^ Det internasjonale atomenergibyrået, Power Reactor Information System, pris.iaea.org, besøkt 30. oktober 2019
  3. ^ a b c «Power Reactor Information System». Det internasjonale atomenergibyrået. Besøkt 30. oktober 2019. 

Eksterne lenker