I dagens verden er Krematistikk et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike områder. I årevis har Krematistikk vært en kilde til fascinasjon og studier. For øyeblikket har viktigheten av Krematistikk fått en ny rolle på grunn av nyere fremskritt og funn på dette feltet. Enten fra et vitenskapelig, sosialt, teknologisk eller kulturelt perspektiv, er Krematistikk et tema som fortsetter å vekke nysgjerrighet og generere flere spørsmål. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og aspektene knyttet til Krematistikk, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Krematistikk (gresk: χρηματιστική) er ifølge Tales fra Milet kunsten å bli rik.[trenger referanse]
Aristoteles etablerte det grunnleggende skillet mellom økonomi og krematistikk, og i likhet med Platon kritiserte han berikelseskunsten:
Ifølge Aristoteles dehumaniserer berikelseskunsten den som utøver den. Han understreker at den som lever av renter og handel (i betydningen videresalg) ikke produserer noe. Ifølge Aristoteles bør varer selges av produsenten til forbrukeren til en riktig pris som tilsvarer varens verdi, og penger bør bare brukes som et medium for bytte og verdsetting.
I Europa holdt kirken fast på denne økonomiske doktrinen gjennom middelalderen. Martin Luther gikk hardt ut mot rentene, men Max Webers studier av kapitalismen og den protestantiske etikken viste likevel at nøysomhet og sparing var sentrale verdier blant det protestantiske borgerskapet i reformasjonstiden.
Karl Marx tok opp konseptet i Kapitalen.