Nå for tiden er Krigen i Ukraina et tema som har fanget oppmerksomheten til mange. Enten for sin relevans i dagens samfunn eller dens innvirkning på historien, har Krigen i Ukraina blitt et interessepunkt for både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Krigen i Ukraina på ulike aspekter av livet, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i den globale økonomien. Gjennom detaljert og uttømmende analyse søker vi å gi et helhetlig syn på Krigen i Ukraina, og tilby våre lesere en dypere og mer fullstendig forståelse av dette fenomenet.
Krigen i Ukraina | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Russland Støttet av: Belarus | Ukraina Støttet av: NATO EU Australia New Zealand Japan Sør-Korea Den belarusiske opposisjon | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Vladimir Putin Aleksandr Dvornikov (2022) Sergej Surovikin (2022–2023) Valerij Gerasimov (2023–) | Oleksandr Turtsjynov (fung. 2014) Petro Porosjenko (2014–2019) Volodymyr Zelenskyj (2019–) Valerij Zaluzjnyj | ||||||
Styrker | |||||||
Russlands væpnede styrker Wagnergruppen | Ukrainas forsvar |
Krigen i Ukraina, også kjent som den russisk-ukrainske krigen, er en langvarig væpnet konflikt mellom Russland og Ukraina. Den begynte med at Russland invaderte og deretter annekterte Krim i februar–mars 2014, og var deretter en konflikt om statusen til de ukrainske regionene Krim og Donbas, krigen i Donbas. Den blusset opp på ny våren 2021 i den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 og 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina i stor skala.
Den 21. november 2013 utløste daværende president Viktor Janukovitsj en politisk krise i Ukraina da han avsluttet forberedelsene å inngå til en assosieringsavtale mellom Ukraina og EU. En slik assosieringsavtale skulle gjøre Ukraina mindre avhengig av Russland. Janukovitsj' avgjørelse resulterte i masseprotester i Kyiv, og folk samlet seg særlig rundt Majdanplassen i Kyiv. Denne massebevegelsen ble derfor fort kjent som Euromajdan, og ble også en protest mot korrupsjon i Ukrainas statsapparat. Presidenten sluttet etter hvert en handelsavtale med Russland i stedet for EU, og dette førte til enda mer støtte til Euromajdanbevegelsen.
Etter noen måneder med gateslag der mange ble drept, ble Janukovitsj formelt, men ulovlig avsatt av Verkhova Rada – det ukrainske parlamentet – den 22. februar 2014, og måtte rømme hovedstaden. Dette førte til at motstandere av Euromajdan fikk økt oppslutning, og det ble borgerkrigligslignende tilstander i Ukraina, med beskyldninger om statskupp. De folkevalgte fikk alminnelig flertall for å avsette presidenten, men ikke hatt ¾ flertall slik grunnloven krevde. Parlamentet hadde heller ikke fulgt de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten, og støtten til motbevegelsen økte – hovedsakelig i de russisktalende områdene i landet, som den autonome republikken Krim, områdene øst for elven Dnepr og i sør, rundt Odessa.
Etter den politiske krisen fulgte væpnet opprør på Krim som fikk militær støtte fra Russland og en omstridt folkeavstemning som resulterte i en tilslutning til Russland. Prosessen endte med full russisk annektering av halvøya den 18. mars 2014. Lignende opprør fant også sted i Luhansk oblast og i Donetsk oblast, og dette ble senere kjent som Krigen i Donbass.
Den daværende amerikanske presidenten Barack Obama avviste å ruste opp Ukraina, med bakgrunn i at han anså Ukraina viktigere for Russland enn landet var for USA.
Utdypende artikkel: Russlands invasjon av Ukraina 2022
De russiske styrkene invaderte Ukraina fra Krim, Lugansk, Donetsk, og Belarus tidlig om morgenen 24. februar 2022. Senere samme dag sa Russlands president Vladimir Putin i en tale at målet med angrepet, som han omtalte som en «militær spesialoperasjon,» var å «demilitarisere» og «avnazifisere» nabolandet. Invasjonen er blitt fordømt internasjonalt, og store deler av den vestlige verden har innført sanksjoner mot Russland.