I dag er Kriseutvalget for beredskap mot biologiske hendelser et tema med stor relevans i samfunnet. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkulturen, sin innflytelse på det vitenskapelige feltet eller dens betydning i hverdagen, har Kriseutvalget for beredskap mot biologiske hendelser blitt et tema som ikke går ubemerket hen. Gjennom årene har det generert debatter, forskning og fremskritt som har forandret måten vi forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kriseutvalget for beredskap mot biologiske hendelser, dens utvikling over tid, dens betydning i dag og dens mulige innflytelse i fremtiden.
Kriseutvalget for beredskap mot biologiske hendelser er et norsk statlig organ som skal stille ekspertise til rådighet og sørge for rask koordinert iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved biologiske hendelser.
Biologiske hendelser er definert som naturlige smitteutbrudd og tilsiktede handlinger med biologisk materiale i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt med høyt farepotensial og alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.
Kriseutvalget ligger administrativt under Helse- og omsorgsdepartementet og består av representanter fra:
Kriseutvalget ledes av direktøren i Helsedirektoratet, som stiller i tillegg til den ordinære representanten fra Helsedirektoratet, understøttet av Helsedirektoratets administrative krisehåndteringsapparat. Folkehelseinstituttet er Kriseutvalgets smittevernfaglige sekretariat.
I februar 2020 møttes Kriseutvalget for å diskutere utbruddet av SARS-CoV-2.