Kroneordenen (Belgia)
I dag er Kroneordenen (Belgia) et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, har Kroneordenen (Belgia) fanget oppmerksomheten til både eksperter og befolkningen generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kroneordenen (Belgia) og undersøke dens betydning i dagens verden. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å forstå hvordan Kroneordenen (Belgia) har utviklet seg over tid og hva dens projeksjon er i fremtiden. Fra sin innflytelse på økonomien til sin tilstedeværelse i populærkulturen, har Kroneordenen (Belgia) klart å posisjonere seg som et tema for debatt og refleksjon i dag.
Kroneordenen (fransk: Ordre de la Couronne, nederlandsk: Kroonorde) er en belgisk orden. Den ble innstiftet 15. oktober 1897 av kong Leopold II og var opprinnelig en orden for Fristaten Kongo, kongens personlige eiendom. Etter at Belgia i 1908 overtok Kongo og gjorde landet til koloni, ble Kroneordenen omgjort til en belgisk fortjenstorden. Den er i dag Belgias nest fornemste orden. Kroneordenen kan tildeles belgiske, så vel som utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Den administreres av utenriksdepartementet.
Inndeling
Kroneordenen er inndelt i fem grader, etter modell av Æreslegionen. De fem gradene er:
- Storkors (Grand Croix, Grootkruis)
- Storoffiser (Grand Officier, Grootofficier)
- Kommandør (Commandeur)
- Offiser (Officier)
- Ridder (Chevalier, Ridder)
Tilknyttet Kroneordenen finnes palmer i sølv og gull og en medalje i valørene gull, sølv og bronse.
Insignier
Ordenstegnet for Kroneordenen er en hvitemaljert femtagget stjerne, som har stråler i vinklene mellom taggene. For laveste grad er stjernen i sølv, for de høyere grader i gull. Midtmedaljongen er blåemaljert og bærer en kongekrone i gull. Baksiden er prydet av et monogram av bokstaven L, for ordenens grunnlegger. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en grønnemaljert laurbærkrans.
Ordensstjernen for storkorsgraden av Kroneordenen har fem stråler i briljantmønster og fem i gull. For storoffisergraden består ordensstjernen av fem stråler i gull og fem i sølv.
Ordensbåndet for Kroneordenen er purpur av farge.
| båndstriper | ||||
|---|---|---|---|---|
 storkors |
 storoffiser |
 kommandør |
 offiser |
 ridder |
 gullpalmer |
 sølvpalmer |
 gullmedalje |
 sølvmedalje |
 bronsemedalje |
Tildeling
Ved innstiftelsen var ordenen tiltenkt belønning for fortjenester av litteratur, kunst og vitenskap, men også innen næringsliv og industri og «for fremme av afrikansk sivilisasjon». Ved overgangen til Belgia ble ordenen innordnet i det belgiske ordensvesen og Kroneordenen tildeles deretter høyerestående statstjenestemenn og militæroffiserer for særlige fortjenester og lang tjeneste.
Referanser
- ^ a b c d e f g Pat van Hoorebeke: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 878–880.
- ^ «Les trois ordres nationaux», Affaires étrangères, Commerce extérieur et Coopération au Développement. Lest 14. oktober 2018.
Kilder
- (da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
- (en) Pat van Hoorebeke: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 878–880.