Kulturlandskap
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kulturlandskap, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser. Kjent for sin innvirkning på samfunn og kultur, har Kulturlandskap vært gjenstand for debatt og analyser på en rekke områder. Fra dens fremvekst til i dag har Kulturlandskap satt et betydelig preg på historien, og dens innflytelse fortsetter å være påtakelig i samtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Kulturlandskap, analysere viktigheten, implikasjonene og projeksjonen inn i fremtiden. Forbered tankene dine på en oppdagelsesreise og introspeksjon i det fantastiske universet til Kulturlandskap.
Kulturlandskap er landskap som i større eller mindre grad er påvirka av mennesker. Det upåvirkede naturlandskapet er kulturlandskapets motsetning.
Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirka områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. Områder som er helt upåvirka av menneskelig aktivitet finnes knapt på jorda i dag. Det er vanlig å bruke betegnelsen naturlandskap om områder der naturlige økosystemer dominerer, og kulturlandskap om områder der økosystemene er vesentlig endret og menneskelige innslag er godt synlige. Men selv ikke i de mest urbane landskap kan en se helt bort fra naturelementene.
Landskap i endring
Landskapet er ikke stabilt. Landskapet vi kan observere er stadier i en prosess, og dette gjelder naturlandskapet så vel som kulturlandskapet. Samspillet mellom økologiske og samfunnsmessige faktorer er kompliserte, og landskapet er et visuelt uttrykk for dette. Årsakssammenhengene er kompliserte. Erosjon, avleiring, landheving, vegetasjonssuksesjon og klimaendringer er naturgeografiske prosesser som kan føre til vesentlige endringer i ressurser og ressurstilgang i kulturlandskapet. Menneskelige inngrep kan være utpining av jorda og overbeskatning av ressursene.
Landskap basert på menneskelig virksomhet
Kulturlandskap er ikke økologisk stabile. I jordbrukslandskapet opprettholdes f.eks. en kunstig økologisk balanse gjennom hogst, sviing, beiting, drenering, jordbearbeiding, såing og ugrasbekjempelse.
Ulike aspekter på landskapet
Kulturlandskapet kan betraktes fra flere innfallsvinkler. Ved en visuell tilnærming beskriver en det landskapsbildet en ser med øynene eller kan studere ut fra kart og bilder. En funksjonell tilnærming betrakter menneskenes utnyttelse av områdets naturressurser. I en strukturell tilnærming vil en se på landskapet som et uttrykk for beboernes tilpasning til økonomisk-politiske maktstrukturer i samfunnet. Grunnleggende samfunnsendringer, for eksempel fra fødal samfunnsstruktur til kapitalisme, gjenspeiles i landskapet. I en humanistisk tilnærming er man opptatt av ulike måter mennesker identifiserer seg med landskapet til ulike tider. Dette kommer til uttrykk i kunst, litteratur og i aktiviteter.
Strukturer fra ulike tidsperioder
Kulturlandskapet må betraktes fra en historisk synsvinkel. Det kulturlandskapet vi opplever i dag er i de fleste tilfeller lag på lag med rester av kulturlandskap fra ulike tidsperioder, med ulike driftsformer og ikke minst samferdselssystemer. Dagens mennesker har stadig mindre erfaring og kunnskap som gjør dem i stand til å tolke sporene etter tidligere tiders førindustrielle bruk av landskapet. Ofte må man hente inn eksperthjelp som arkeologer og kulturhistorikere (etnologer) for å tolke spor etter tidligere tiders kulturlandskap.
Legger en vekt på de ulike måtene folk identifiserer seg med landskapet på, slik det kommer til uttrykk i muntlige beretninger, i litteraturen og kunsten, kan en si at en har en humanistisk tilnærming til landskapet.
Ulike definisjoner av kulturlandskap
Definisjoner av kulturlandskap kan grupperes i tre hovedgrupper (etter Jones 1991):
Det menneskeformede landskap
I henhold til Bruun (1996) er kulturlandskapet det menneskeformede landskapet
- Høstingslandskapet, ekstensivt drevet med uttak av naturens produksjon gjennom beiting, slått, hogst m.v.
- Dyrkingslandskapet, omformet gjennom landbruk.
- Bebyggelseslandskapet, mosaikk av byggefelt, jordbruk, rester av høstingslandskap og naturarealer.
- By- og industrilandskapet, urbane miljø dominert av bebyggelse og teknologi.
De truede elementene
Kulturlandskap kan også defineres som verdifulle trekk eller elementer som er truet i det menneskeskapte landskapet.
Brukes ofte om det gamle jordbrukslandskapet som særegent i forhold til urbane miljø, som inneholder av verdifulle kulturminner og kulturarv, inneholder av verdifulle kulturbetingede biotoper (leveområder) med stort økologisk artsmangfold og /eller estetisk høyverdig i forhold til "moderne" ensidige drevne produksjonsflater, bygninger i standardisert byggestil etc.
Elementer av betydning
Kulturlandskap kan også defineres som elementer i landskapet som har betydning for en gruppe mennesker i en bestemt kultur eller sosioøkonomisk sammenheng.
Begrepet brukes om "en måte å se på", avhengig av individuelle erfaringer og sosialt betingete forventninger. Landskapet utgjør et sett av symboler, som uttrykker menneskets verdigrunnlag, og folks mentale forestillinger om landskapet er sentralt.
Se også
Referanser
Kilder
- Arne Lie Christensen: Etnologiens kulturlandskap NB
- Jones, Michael (1999): Kulturlandskapets utvikling i Norge. (Trondheim)
- Framstad, Erik og Ingunn Lid (1999): Jordbrukets Kulturlandskap, Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget.
- Fremstad, Eli og Asbjørn Moen (red.) (2001): Truede vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.
bot. Ser. 2001-4: 1-231. (Trondheim)
- Norderhaug, Ann et. al. (red.) (1999): Skjøtselboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. [død lenke]
