I den moderne verden har Løgn fått stor relevans i alle samfunnssfærer. Dens innvirkning gjenspeiles i folks liv, på økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske områder. Løgn er et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og skaper debatt, refleksjon og handling rundt det. Gjennom historien har Løgn vært et konstant referansepunkt, og markert betydelige milepæler og endringer i måten vi lever og forholder oss til. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver ved Løgn, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde i dagens samfunn.
En løgn er en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe hen vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant. En løgn er fremsatt for å villede, og som altså ikke er i overensstemmelse med avsenderens egen forståelse av sannheten.
Løgn er et etisk begrep. Enhver uttalelse som har til hensikt å villede i forhold til egen oppfatning av sannheten kan karakteriseres som løgn i etisk forstand. Dette kan også innebære å si noe som faktisk er sant. Eksempel: Styrmannen skrev i skipsloggen: «I dag er kapteinen edru». En slik uttalelse impliserer at kapteinen er en fyllik, noe som slett ikke behøver å være tilfelle. Altså kan styrmannen ha sagt noe sant, men på en måte som har til hensikt å villede. Dette blir i så fall løgn.
Løgn er ikke det motsatte av sannhet. Løgnens motstykke er oppriktighet, eller ærlighet. (Det motsatte av sannhet er usannhet). Det går fint an å si en usannhet uten å lyve. Man kan være i god tro, være feilinformert, ha misforstått, feiltolket, være ført bak lyset og så videre.
En person som lider av indre tvang til å lyve kalles mytoman eller, noe misforstått: lystløgner.
En rekke «eksperter» har med jevne mellomrom hevdet at de vet hvorledes løgn kan avsløres uten at dette kan bekreftes i forskning. Forskningen hittil omfatter både kreative modellforsøk i laboratoriet og feltstudier foretatt i en kriminalpsykologisk sammenheng hvor det står mye på spill og hvor avsløring av løgn har store konsekvenser. Og det forskningen viser hittil (2020), er at de populært antatte tegn på løgn – det unnvikende blikket, blunking, selvmanipulering, generelt urolig kroppsspråk og skifte i kroppsstilling, urolige ben – ikke har sammenheng med hvorvidt avsender faktisk produserer en løgn.