Lambertseter

Lambertseter
Typisk bebyggelse på Lambertseter Foto: Kjetil Ree
Basisdata
Bydel		Bydel Nordstrand
Kommune		Oslo
Grenser til		Abildsø Karlsrud Mortensrud Nordstrand Skullerud
Navnebakgrunn		Etter en bruker ved Lambertseter gård
Beliggenhet
Lambertseter 59°52′26″N 10°48′43″Ø
Lambertseter på Commons

Lambertseter er en drabantby i Oslo. Den er Norges første drabantby. Den første familien flyttet inn 29. desember 1950, og OBOS startet sin utbygging her i 1951.

Lambertseter var lenge en egen bydel. Etter bydelsreformen 1. januar 2004 ble Lambertseter bydel en del av Bydel Nordstrand.

Historie

Tidlig historie

Lambertseter het opprinnelig på 1500-tallet Sæter og lå under Sæter Krongods som i dag er Lambertseter gård. Navnet «Lambertseter» kommer fra Lambertseter hovedgård som fikk sitt navn etter en av Kongens oppsittere, ved navn Lambert, som drev gården fra 1611 – 1641. Man mener Lambert var av utenlandsk opprinnelse på grunn av navnet.

Gården har vært eid av de fire dansk-norske kongene Christian III, Fredrik II, Christian IV og Fredrik III, og området hadde omkring 200 år før reformasjonen (i 1537) vært i eie av Sancta Mariae kloster på Hovedøya. På 1600-tallet var gården i eie av Fredrik III, som sto i sterk gjeld. Han bestemte seg på 1660-tallet for å selge gården sammen med flere andre kongseide gårder. Lambertseter gård fikk mange eiere, som stort sett var rike Kristiania-borgere som ville plassere kapital. Gården var i denne tiden delvis i drift.

Husmannsplassene

Lambertseter gård hadde pr 1771 fire husmannsplasser: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt. Gården fikk også litt senere husmannsplassen Seterbråten på 1700-tallet. Stuen som fortsatt ligger på Lambertseter, ble oppført i 1830-årene. Siste husmann på Seterbråten var Gulbrand og Laura Gulbrandsen med sine tolv barn tidlig på 1900-tallet.

Lambertseter gård

Hovedbygningen ble ikke bygget før 1825. Ved sin størrelse forteller den om en storhetstid for Lambertseter gård som besto av omkring 2000 mål.

I 1918 ble gården kjøpt opp for 450 000 kr av Mathias Jørgensen fra Grimstad som ønsket å dele opp tomten til boligformål. Han fikk senere i 1929 reist radiomastene. I 1932 overtok Oslo kommune gården, men senere samme år overtok AS Ekebergbanen.

Lambertseter under andre verdenskrig

Lambertseter var sentral under andre verdenskrig. Dette var fordi NRKs to 150 meter høye radiomaster som sto for Oslos radiosendinger, var plassert på en høyde i midten av det som i dag er Lambertseter idrettsjorde, kalt «Cuba». I dag kan vi finne store betongsegmenter med gule armer som tidligere, med vaier, holdt radiomastene fast. Radiomastene var i 1933 de sterkeste langbølgesenderne i Europa. Det grønne radiohuset (arkitekt Thorvald Astrup) (i dag kalt «bryterhuset») ble rett etter Tysklands invasjon av Oslo overtatt av Wehrmacht. På denne måten fikk det tyske militæret kontroll over alle offentlige radiosendinger i Oslo. Radiomastene ble revet 1975.

Det var også strategisk for tyskerne å stasjonere seg på Lambertseter fordi Lambertseter ligger på en høyde i Oslo øst, med god utsikt og oversikt over Østmarka, Oslofjorden og lokalområder. Tyskerne bygget brakker nord for Lambertseterveien for å holde dem med hus. Leiren het «Lager Nordstrand».

Drabantbyen formes

Marmorberget borettslag var det første OBOS-tilknyttede borettslaget som ble bygget. Innflyttingen startet i 1952. Lambertseter grunnskole ble bygget ferdig i 1954. På denne tiden ble bilen som allemannseie undervurdert, noe vi i dag finner igjen ved mangel av parkeringsplasser. Man beregnet den gang en bil per fjerde leilighet, og grøntområder er prioritert.

På det meste bodde det 18 000 innbyggere på Lambertseter, men i dag er innbyggertallet sunket til 10 000.

Navn

De fleste gatenavnene på Lambertseter er enten knyttet til radio eller bergarter og har sammenheng med radiomastene som var plassert her. Unntak er blant annet: Østerliveien, Raschs vei, Cecilie Thoresens vei, Lambertseterveien, Gina Krogs vei og Nylænde.

Idrettsanlegg

Lambertseter har også et idrettstilbud, med «jordet» som inneholder en syver fotballbane (gress), to ellever fotballbaner (grus og kunstgress) og Lambertseter stadion. I tillegg finnes flere fotballbaner rundt i borettslagene. Det er også en idrettshall med en aktiv bryteklubb.

Idrettsaktivitetene er organisert for det meste gjennom Lambertseter IF eller Lambertseter SK.

Lambertseter hadde fire hoppbakker ned mot europaveien (kalt «Bekkelagsbakkene») og en hoppbakke lenger sør (kalt «Eker'n») på nordøstsiden av drabantbyen. Bekkelagsbakkene ble revet til fordel for europaveien, mens hoppbakken «Eker'n» fortsatt står.

Lambertseter bydel har hatt fire skøytebaner i vinterdrift, men i dag står kun tre. Marmorberget borettslag hadde også en skøytebane (Marmorinabanen), som ble brukt til hurtigløp på skøyter fra 1969 til 1986, og som senere ble omgjort til parkeringsplass. Feltspatveien. Men tennisbanen på idrettsjordet blir omgjort til skøytebane. Det er også en skøytebane kalt «Leker'n» mellom de to borettslagene Blåfjellet og Bergkrystallen. Avstikkeren borettslag har sin egen lille skøytebane. Det er en grusbane som sprøytes om vinteren.

Det lå også en grusbane i Cecilie Thoresens vei nord for det som den gang var Texaco-stasjon. Den ble sprøytet av kommunen om vinteren og ble benyttet som skøytebane med leker som hauk og due, ishockey og hurtigløp. Mange piker hadde Sonia Henie som forbilde..

Om vinteren har Lambertseter også en akebakke. Den heter «Griser'n» og ligger bak idrettsbanen, i skråninga ned mot europaveien.

Arkitektur

Lambertseter er konstruert med en anti-urban planform, da det finnes ingen trange gater og lukkede områder. Samlingspunkter som Lambertseter senter, Lambertseter idrettsbane og spesielt lokale friområder er laget for sosialisering under oppsyn, med åpne og lyse områder plassert strategisk mellom boligblokkene. Frode Rinnan, som også er kalt «arbeiderbevegelsens husarkitekt», har vært med på planleggingen av Lambertseter og kaller «det realiserte sosialdemokrati». Han laget blokkene med muligheter for forandring, i for av utbygging, og med leiligheter som hadde en enkel planløsning. Mange av Lambertseters leiligheter på tvers av borettslag har en meget lik planløsning, og størrelsen på de opprinnelige leilighetene er vanligvis mellom 40 og 90 kvm (for det meste 2-, 3- og 4-roms).

Lambertseter senter

Et boligområde som Lambertseter trengte sine egne butikker, og OBOS bygget Lambertseter senter. Senteret er regnet som det nest første kjøpesenteret i Norge (etter Eiksmarka kjøpesenter i Bærum fra 1953) og åpnet i 1957. Det ble også bygget en kino (Symra) i senteret. Kinoen var stengt i perioden 2003-2006 og 2008-2010. I oktober 2010 åpnet et nytt senter. I 2020 ble det bygget et helsehus på taket av Lambertseter senter.

Skoler

Lambertseter skole ble bygget i 1954 og ligger i Glimmerveien 42 nær Lambertseter senter og Lambertseter stadion. Den dekker klassetrinnene 1–10 og har ca. 600 elever. Den ble i 2005 demonstrasjonsskole og tar årlig imot utsendinger fra andre skoler og utlandet. Lambertseter skole satser også stort på IKT. Flere trinn «er bærbare». Det vil si at alle elevene har hver sin bærbare datamaskin.

Lambertseter har også Lambertseter videregående skole som ligger i Cecilie Thoresens vei 6. Skolen har studietilbud som studiespesialisering (tidl. allmenne, økonomiske og administrative fag), idrettsfag, kurs for minoritetsspråklige og særskilt tilrettelagt opplæring.

På slutten av 50-tallet og de første årene på 60-tallet var det så mange barn som bodde på Lambertseter i skolepliktig alder, at noen måtte gå på andre skoler enn Lambertseter. Abildsø skole og Munkerud skole ble da brukt.

T-bane

Lambertseterbanen kom 22. mai 1966 og er i dag hovedtransportmiddelet til Lambertseter. Linjen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957. Lambertseter betjenes av Karlsrud stasjon, Lambertseter stasjon, Munkelia stasjon og har endestasjon på Bergkrystallen. Reisetid fra Bergkrystallen til Jernbanetorget stasjon var da ca. 27 minutter. I 2020 er reisetiden fra Bergkrystallen til Jernbanetorget ca. 20 minutter. T-banelinjen til Bergkrystallen (Lambertseterbanen) ble åpnet av kong Olav.

Slang

Lambertseter har mange mye brukte slangord på spesielt stedsnavn.

Periode	Lokale ord og uttrykk	Betydning, forklaring og beskrivelse
1954-1965	Grautbyen	Lambertseter ble ansett som et så dyrt boligområde at de som bodde der, kun hadde råd til å spise grøt.
1970-1980	Bløff City	Lambertseter fungerte som en pen fasade ut mot Norge, mens det var kraftige sosiale problemer innad i drabantbyen.
Ukjent-i dag	Griser'n	En populær akebakke nær Lambertseter stadion. Går fra Feltspatveien og ned mot Enebakkveien.
Ukjent-i dag	Leker'n	De fleste borettslagene hadde store friområder som var avsatt til lek og spill. Pynten brl. hadde et av de største områdene. På 60-og 70-tallet var det området på flere mål.
Ukjent-i dag	Danseplassen	En gammel danseplatting fra 1950-tallet. Det ble arrangert mange lørdagsdanser der utover 60-tallet. Ligger rett nedenfor snuplassen innerst i Steinspranget.
Ubrukt-i dag?	Dingsebua, LIF-kiosken	Kiosken på baksiden av Lambertseter Stadion.
ca: 1970-i dag	Eker'n	En liten hoppbakke som er plassert like nord for «Griser'n».
ca: 1970-i dag	Gulosten	En av Lambertseters fire 13 etasjer høye boligblokker, ligger på hjørnet av Antenneveien og Feltspatveien.
ca: 1600-i dag	Jordet	Tidligere: Jordet til Lambertseter gård, nå også kalt «idrretsjordet». Dette er området der de fleste gress og kunstgress fotballbanene er samlet, nord for Lambertseter skole. Jordet utgjør mesteparten av Lambertseterparken.
ca: 1960-i dag	Cuba	En opphøyning på «idrettsjordet» der radiomastene tidligere sto, formet som landet Cuba.
2011-i dag	Kunsten	En kunstgressbane på Lambertseter.
2005-i dag	Bua	Gatekjøkken bak Lambertseter Stadion.
2010-i dag	BK	Bergkrystallen på Lambertseter.

• «Hesteskoen», blokker i hesteskoformasjon, del av Antenneveien.
• «Vaskeribakken», bakken mellom Antenneveien og Nylænde, oppkalt etter fellesvaskeriet som lå der, blokkene tilhører Feltspatveien.
• «Riksrevisjon», Gina Krogs vei 1. Mange revisorer fra Riksrevisjonen bodde der.
• «Journalistblokka», Østerliveien 50. Mange kjente journalister bodde der.
• «Bekker'n», Bekkelagsbakkene, først 3, senere 4 hoppbakker og en liten slalåmbakke med skitrekk i hellinga ned mot Abildsø. Sletta var der hvor bomstasjonen på E6 lå. Bakkene ble revet da Europaveien ble bygd.
• "Myggbukta", slette nord for Grisern, sør for Ekern, øst for "Fjellet" vis-à-vis Lambertseterbanen. Om sommeren brukt av menigheter i telt og tivolibesøk. Den legendariske Åge Samuelsen var der med sine pinsevenner.

Borettslag

• Avstikkeren Borettslag
• Bergkrystallen Borettslag
• Blåfjellet Borettslag
• Gamlehagen Borettslag
• Krystallen Borettslag
• Knausen Borettslag
• Langbølgen Borettslag
• Marmorberget borettslag
• Munkelia Borettslag
• Nylænde Borettslag
• Pynten Borettslag
• Rabben Borettslag
• Steinspranget Borettslag
• Østerbo borettslag (Østerliveien 43, idag selveierleiligheter)
• AS Villabygg, Østerliveien 46 og 52/54 ("Dobbeltblokka")
• Nyland, Østerliveien 56 og 58
• Solveggen Borettslag
• Symra Terrasse Borettslag

Media inspirert av Lambertseter

• Boken Hard Asfalt skrevet av Ida Halvorsen
• Boken Bajabek-unger skrevet av Trond Hansen
• Filmene Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (1961) og Sønner av Norge kjøper bil (1962)

Referanser

Litteratur

• Spjudvik, Marit; Å bygge et sosialdemokrati, Frode Rinnan og utbyggingen av drabantbyen Lambertseter^{[død lenke]}, Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 2007
• Oslo Byleksikon

Eksterne lenker

• (en) Lambertseter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Drabantby nr. 1 Lambertseter 50 år^{[død lenke]} - Norske boligbyggerlag
• Lambertseter – historiske glimt, et kåseri av Ivar Sekne Arkivert 26. mai 2008 hos Wayback Machine.
• Bilde av Lambertseter gård 1953, Oslo byarkiv
• Osloby.no (Aftenposten) - Er Lambertseter egentlig en drabantby? (Om Lambertseters historie av byhistoriker Leif Gjerland, 18.02.2015)
• Historisk turtips på Lambertseter