Leopold I av Østerrike
I våre dager har Leopold I av Østerrike blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Leopold I av Østerrike fått betydelig betydning på ulike områder, fra politikk til økonomi, vitenskap og kultur. Gjennom historien har Leopold I av Østerrike vært gjenstand for studier og debatt, og har skapt motstridende meninger og dype refleksjoner rundt dens innvirkning på menneskers liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Leopold I av Østerrike, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om et tema som vekker interessen til millioner av individer over hele verden.
| Leopold I av Østerrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 940 Würzburg | ||
| Død | 10. juli 994 Würzburg | ||
| Beskjeftigelse | Markgreve | ||
| Ektefelle | Richardis av Sualafeldgau | ||
| Far | Arnulf I av Bayern | ||
| Mor | Judith von Friaul | ||
| Barn | Henry I, Margrave of Austria Ernst I. Adalbert, Margrave of Austria Poppo Luitpold I. | ||
| Gravlagt | Würzburg | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Leopold I (også Luitpold eller Liutpold; født omkring 940, død 10. juli 994) var den første markgreven av Markgrevskapet Østerrike fra huset Babenberg. Leopold var greve i det bayerske Donau-området, og hans navn forekommer første gang i et dokument fra 960, hvor han beskrives som en trofast støtte for keiser Otto den store.
Etter Henrik II av Bayerns motstand mot Otto II i 976, blir han utnevnt til «markgreve i øst». Han regjerte sannsynligvis fra Pöchlarn, men det kan ikke utelukkes at han regjerte fra Melk, hvor hans etterfølgere hadde sete. Territoriet, som opprinnelig dekket det nåværende Wachau, ble utvidet mot øst til Wienerwald. Leopold døde i Würzburg.
Referanser
- ^ austria-forum.org
- ^ RegiowikiAT ID 40844
- ^ The Peerage
- ^ «Seite - 255 - in 365 Schicksalstage - Der Gedächtniskalender Österreichs». austria-forum.org. Besøkt 23. januar 2020.
- ^ «Gedächtnis des Landes - Personen: Leopold I. (der Erlauchte)». gedaechtnisdeslandes.at. Arkivert fra originalen 15. januar 2021. Besøkt 23. januar 2020.