I dagens verden har Leskedrikk blitt et tema for konstant og høyst relevant debatt på ulike områder. Enten det er innen politikk, samfunn, teknologi eller et hvilket som helst annet felt, har Leskedrikk skapt stor interesse og har vært gjenstand for flere studier og forskning. Dens innvirkning på dagliglivet og utviklingen av ulike områder er ubestridelig, og det er derfor det er viktig å analysere implikasjonene og konsekvensene grundig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Leskedrikk, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde i dag.
Leskedrikk (av lty. leschen som betyr slukke (tørsten)) er et drikkeferdig produkt, med eller uten kullsyre, som er framstilt av vann primært, naturlige (bær, frukt med videre) eller ikke-naturlige aromastoffer og søtning. Kullsyreholdige leskedrikker kalles gjerne brus.
Per definisjon er imidlertid alle drikker som kan stille tørste å forstå som leskende drikker, også rent vann og for noen arter som har evnen til å skille ut salt også saltvann.
Leskedrikker selges også i konsentrert form, et produkt som etter fortynning med vann gir en drikkeferdig leskedrikk.
Leskedrikker som har råsaft fra spesifikke frukt og bær i forskriftsmessig mengde (minst 8 prosent per 10. januar 2013), kan kalles eksempelvis appelsindrikk, appelsinlimonade, appelsinbrus og lignende om råsaften kommer fra appelsin. Leskedrikker som har under minstemålet (mindre enn 8 prosent råsaft) av bær og frukt må derimot skrives drikk med appelsinsmak, limonade med appelsinsmak, brus med appelsinsmak og lignende.