Levensau

I denne artikkelen skal vi ta for oss problemet med Levensau, som har generert stor innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har Levensau vakt interesse og debatt på ulike områder, både faglige og faglige. I løpet av årene har Levensau utviklet seg og fått relevans i ulike sammenhenger, noe som har forårsaket betydelige endringer i måten mennesker samhandler og fungerer i miljøet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Levensau og analysere dens innflytelse i dag.

Levensaus munning i Kielkanalen ved Gut Warleberg

Levensau (dansk: Levenså) er ei elv i den østlige del av Schleswig-Holstein i landskapet Dänischwohld (Jernved) nordvest for Kiel. Opprinnelig munnet elva ut i Kielfjorden ved Holtenau, like nord for Kiel. Mesteparten av elva inngår i dag i Kielkanalen, og det er bare den øverste delen av Levensau som fremdeles eksisterer, i form av en liten bekk som munner ut i kanalen fra nord.

Sammen med Eider og en kort landegrense på 2-3 km mellom de to elvene dannet Levensau fra 811 grensa mellom det danske og det tyske riket, og senere mellom hertugdømmene Slesvig og Holstein. Elva var mellom 8 og 10 fot dyp og 8 til 15 fot bred. Ved Knoop og Holtenau var det bruer over elva og en sluse for å kunne regulere elvas vannstand.

Fra 1777 til 1784 ble elveløpet utgravd og utbygget til Eiderkanalen. Fra 1887 til 1895 ble kanalen ytterligere utvidet i forbindelse med byggingen av Kielkanalen. Innløpet til kanalen ligger ved elvas tidligere munning ved Holtenau.

Kart fra 1652 som viser grensa (punktlinje) mellom Schleswig og Holstein langs elvene Eider og Levensau