Liberalkonservatisme

I den moderne verden har Liberalkonservatisme blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og forhold. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Liberalkonservatisme tatt en ledende rolle i ulike aspekter av hverdagen vår. Enten det er i arbeid, utdanning, kulturell eller sosial sfære, har Liberalkonservatisme utløst debatter, refleksjoner og motstridende meninger. Gjennom historien har Liberalkonservatisme markert viktige milepæler og påvirket måten vi lever og forholder oss på i betydelig grad. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Liberalkonservatisme, og analysere dens innvirkning, evolusjon og projeksjon i fremtiden.

Liberalkonservatisme er en liberal tendens innen konservativ tenkning.

Liberalkonservatismen har hatt stort gjennomslag i de konservative partiene i Norden, som har stått for utstrakte personlige og økonomiske friheter og vært skeptiske til byråkratisering og en utflytende statsmakt. Mange har vært opptatt av individets rettsvern overfor staten.

Liberalkonservatismen knyttes ofte an til idétradisjonen etter den britiske statsmannen Edmund Burke. Tanken om «å forandre for å bevare», som løselig har blitt tilskrevet Burke, har ofte vært brukt som en liberalkonservativ læresetning.

Referanser

  1. ^ a b Larsson, Reidar (1997). Politiske ideologier i vår tid. Oversatt av Sølvi Bryde. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 39–51. ISBN 82-417-0753-3. 
  2. ^ Gissurarson, Hannes Hólmsteinn (2020). Twenty-Four Conservative-Liberal Thinkers (PDF) (engelsk). 1. del. Brussel: New Direction. s. 7–12. ISBN 978-2-87555-100-9. 
  3. ^ Sejersted, Francis (1993). «Hvordan og hvorfor lese Høyres historie». I Brende, Børge, Clemet, Kristin, Norvik, Erling og Stray, Svenn. Politikk og ansvar. Debattskrift til Kåre Willoch 3. oktober 1993. Oslo: Schibsted. s. 148–150. 
  4. ^ «Konservatismen». Verdibørsen (norsk). Produsert av Kai Sibbern. Intervju med Bernt Hagtvet. Sendt på NRK P2 1. mai 2004. Besøkt 5. april 2019. 
  5. ^ Ibsen, Alexander Zlatanos (2020). «Hvem var det som først ville ‘forandre for å bevare’?». Minerva. Oslo (1): 75–79. 
  6. ^ Langslet, Lars Roar (1969). Forandre for å bevare. Oslo: Minervas forlag. s. 116–132.