Lier prestegjeld
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Lier prestegjeld, som for tiden har utløst stor interesse og debatt. Lier prestegjeld er et tema som dekker ulike aspekter og implikasjoner, og dets betydning ligger i dens innvirkning på ulike områder, fra samfunn til økonomi. Gjennom denne artikkelen vil de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Lier prestegjeld, samt deres mulige konsekvenser og utfordringer, bli analysert. På samme måte vil nåværende og fremtidige trender rundt dette emnet bli utforsket, med sikte på å gi et omfattende og oppdatert syn på Lier prestegjeld.
_20080608-1.jpg)
Lier prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Lier prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Lier kommune i Buskerud fylke, og hovedkirken var Frogner kirke.
Lier prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lier kirkelige fellesråd underlagt Lier prosti.
Historikk
Hlíðir sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Lier prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. I Rødeboken fra rundt år 1400 er det oppført følgende kirker i Lier:
- Frauna kirkja
- Hvals kirkja
- Husabjár kirkja
- Trandabjár kirkja
- Eggja kirkja
- Syllingadals kirkja
Da ladestedene Bragernes og Strømsø ved utløpet av Drammenselven fikk egne kirker på 1600-tallet, lå disse opprinnelig under Lier prestegjeld. Ved kgl. åpent brev 17. desember 1723 ble Bragernes og Strømsø prestegjeld skilt ut fra Lier, og i 1774 ble Åssiden sogn lagt til samme Bragernes i geistlig henseende.
Lier prestegjeld dannet grunnlaget for Lier formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Ved kronpr.reg.s res. av 26. oktober 1956 ble Sylling og Sjåstad sogn skilt ut fra Lier som eget Sylling prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1957.
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:
Referanser
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 307.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 20.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Christie, Sigrid (1986). Norges kirker. Land og kirke. s. 9. ISBN 8205163154.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Buskerud
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.