I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Louise Peltzer i det moderne samfunnet. Louise Peltzer er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Opp gjennom historien har Louise Peltzer spilt en avgjørende rolle i måten mennesker forholder seg til hverandre og verden rundt dem på. Slik sett er Louise Peltzer ikke bare et tema av akademisk interesse, men har også praktiske implikasjoner i hverdagen. Gjennom en detaljert analyse av Louise Peltzer vil vi bedre kunne forstå dens innflytelse på vårt samfunn og utviklingen av menneskeheten.
Louise Peltzer | |||
---|---|---|---|
Født | 18. feb. 1946 (78 år) Huahine | ||
Beskjeftigelse | Lingvist | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Frankrike |
Louise Peltzer (født 18. februar 1946 på Huahine) er en franskpolynesisk lingvist og forfatter. Hun var fra 2005 til 2011 rektor ved Université de la Polynésie française.
Peltzer har doktorgrad fra Sorbonne i Paris. Hun ble i 1998 professor i polynesisk språk og litteratur ved Université de la Polynésie française. I 2005 ble hun rektor ved universitetet, men trakk seg i 2011 etter anklager om at hun har plagiert deler av en bok av Umberto Eco.
Hun har også vært politisk aktiv. Fra 1998 til 2005 var hun minister for kultur, høyere utdanning og forskning i selvstyreregjeringen.
Som skjønnlitterær forfatter har Peltzer utgitt arbeider på både fransk og tahitisk. I 1985 ga hun ut Légendes tahitiennes, en samling av fortellinger. Diktsamlingen Pehepehe – Te Hia'ai-ao kom i 1985 og ble fulgt opp av Pehepehe – Tutava i 1993. I 1995 kom Hymnes à mon île med dikt på fransk. Samme år ga hun ut den historiske romanen Lettre à Poutaveri.
Peltzer er medlem av Académie Tahitienne – Fare Vāna'a.
Peltzer ble i 1998 utnevnt til ridder av Den nasjonale fortjenstorden og forfremmet til offiser i 2007. I 2005 ble hun ridder av De akademiske palmer. I 2007 ble hun utnevnt til offiser av Tahiti Nui-ordenen.