I dagens verden har Luttklaver blitt et aktuelt tema som vekker interesse hos folk i alle aldre og bakgrunner. Dens innflytelse spenner fra det personlige til det globale nivået, og påvirker aspekter som økonomi, samfunn, kultur og politikk. Luttklaver har klart å fange oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og vanlige borgere, og skape debatter og refleksjoner om dens innvirkning og relevans i dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Luttklaver, analysere dens implikasjoner og mulige konsekvenser for fremtiden.
Luttklaver (på tysk Lautenklavier, Lautenclavicymbel eller Lautenwerck) er et cembaloliknende klaviaturinstrument fra barokken.
Luttklaveret ble utviklet av Johann Sebastian Bachs tremenning Johann Nikolaus Bach som også produserte dem for salg. J.S. Bach, som etterlot seg to slike instrumenter, kalte dem Lautenwerck.
Til forskjell fra cembaloet som er utstyrt med metallstrenger, har luttklaveret strengekor av tarm, noe som gir instrumentet en rund, dempet klang.
Det finnes enkelte bevarte verk for dette instrumentet i musikklitteraturen, men ingen originale luttklaver er bevart. I nyere tid er det bygd enkelte kopier og enkelte utøvere av tidligmusikk framfører musikk på instrumentet, eksempelvis Gergely Sárközy og Robert Hill.
Framført av Martha Goldstein på luttklaver:
Framført av Felix Skowronek (fløyte) og Martha Goldstein:
Framført av Gergely Sárközy: