I denne artikkelen skal vi analysere i detalj Lycaeninae, et tema som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Lycaeninae vært gjenstand for debatt og forskning på ulike områder. Gjennom årene har Lycaeninae påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på og har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike kunnskapsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å forstå betydningen, viktigheten og implikasjonene av Lycaeninae, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Vi vil bryte ned dens forskjellige fasetter, utforske dens mange anvendelser og analysere dens innvirkning på samfunnet.
Lycaeninae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lycaeninae (sensu lato) Leach, 1815 | |||
Populærnavn | |||
Lycaeninae «ekte glansvinger» | |||
Hører til | |||
glansvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 4 400 i verden 140 i Europa 23 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Lycaeninae er en delgruppe av glansvingene. Denen artikkelen omhandler Lycaeninae i vid forstand, det er vanlig å dele denne gruppen opp i fire underfamilier: Aphnaeinae, gullvinger, blåvinger og stjertvinger.
Lycaeninae er dagaktive, fargerike sommerfugler og delgruppen kalles ofte «de ekte glansvingene». Alle de 23 norske artene av glansvinger tilhører Lycaeninae. De aller fleste artene er tropiske, men det finnes 140 europeiske arter.
Små, fargerike dagsommerfugler. Det er gjerne markert forskjell mellom kjønnene, hannene er mer fargerike enn hunnene. Oversiden er gjerne glinsende, i alle fall hos hannene, mens hunnene kan være mer brune. Mange er metallisk blå eller blåfiolette, andre er skarpt oransje. Undersiden har ofte lysgrå grunnfarge, gjerne med svarte og oransje flekker. Larvene er korte og trinne med korte, stive hår.
Disse sommerfuglene finnes mest i åpne områder og skogkanter, sjeldnere inne i skogen. En god del arter er knyttet til maur, i alle fall i de siste larvestadiene. De skiller ut søte sekreter som maurene liker og blir til gjengjeld beskyttet. Forholdsvis mange av artene har små, lokale bestander og er ofte utryddingstruede i dag.
Gruppen er utbredt i alle verdensdeler, særlig Theclinae er godt representerte nesten over alt.
Inndelingen og særlig hvilket nivå de ulike gruppene blir plassert på, har variert mye. Det er gode grunner til å regne de fire undergruppene Aphnaeinae, Lycaeninae (i snever forstand), Polyommatinae og Theclinae som stammer (tribus), men frodi de er så rike på slekter og arter velger de fleste taksonomer av pragmatiske grunner å gi dem status om underfamilier, som her – dette gir litt bedre rom for en finere oppdeling av gruppene.