Møllergata (Oslo)
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Møllergata (Oslo) i dybden, undersøke dets opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på ulike aspekter av våre daglige liv, har Møllergata (Oslo) skapt stor interesse og debatt blant både eksperter og entusiaster. I løpet av de neste sidene vil vi utforske de mange fasettene til Møllergata (Oslo), og analysere implikasjonene på områder så forskjellige som vitenskap, kultur, politikk og økonomi. Gjennom en detaljert og uttømmende tilnærming, tar denne artikkelen sikte på å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Møllergata (Oslo), og gi leserne en dypere forståelse av dens betydning i den moderne verden.
- Se pekerside for andre forekomster av Møllergata.
| Møllergata | |||
|---|---|---|---|
 Møllergata 19 idag | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Møllergata (4–58) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Oslo sentrum, Youngstorget, Hammersborg, Hausmannsområdet, Fredensborg | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Tilstøtende | Stortorvet, Grensen, Skråninga, Eva Kolstads gate, Youngs gate, Hospitalsgata, Hammersborg torg, Bernt Ankers gate, Osterhaus' gate, Rosteds gate, Hausmanns gate, Maridalsveien, Hammersborggata | ||
|
| |||
 Møllergata 59°54′56″N 10°44′55″Ø | |||
Møllergata (5-53, 4-58) er ei gate i Oslo som går fra Stortorvet til Rosteds gate/Hausmanns gate, hvor den fortsetter som Maridalsveien.
Møllergata het opprinnelig Mølleveien, og var den gang veien som gikk mellom Stortorvet og Kongens mølle ved Nedre Foss, i strøket som senere fikk navnet Grünerløkka. Mellom Hospitalsgata og Hammersborg torg passerer Hammersborggata under Møllergata.
Møllergata ble også kalt «Møbelgata» til litt utpå 1900-tallet på grunn av alle møbelforretningene som lå der, med A-møbler i nummer 16 som den mest kjente.
Bygninger og institusjoner
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 | Fra 1847 danselokalet Løven, som fra 1852 ble Den norske dramatiske Skoles Theater, senere kalt Kristiania norske Theater. Også Christiania Folketheater holdt til her en kort periode. Bystyret holdt sine møter i gården 1886–1900. Bygningen ble revet i 1965. Norges KFUK-KFUM eier nå KFUM-bygget på tomten med adresse Grubbegata 4. | |
| 8 | Oppført 1876 (ark. A. H. Lenschow) | |
| 9 |  |
Tidligere spinneri (Rokken) og tobakksfabrikk. Kontor og lagerlokale med utsalg av tekstiler fra Hjula Væverier og Nydalens Compagnie AS i 1858. I 1860 bygget bygårdens eier, grosserer Peter E. Gulbranson på 3. etasje, og forskjønnet samtidig fasaden. Dette etter tegninger av arkitekt Jacob W. Nordan. Gulbranson leide ut til Christiania Postkontor og til Christiania Bankkontor. Fra 1870 leide han også ut til Magistraten i Christiania, byens øverste forvaltning. I 1874 overtok kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum bygården. Han flyttet inn i 3. etasje med sin familie, og leide ut øvrig deler av bygården til Magistraten, Statskonduktøren, Rådmannen og Kemneren. I 1909 ble bygården solgt og innredet til rørforretning. |
| 11 | 200 år gammel toetasjes bindingsverksgård, som brant 1964. Møbelfirmaet Krosby bygde nytt men flyttet i 2019. Gården overtatt av Statsbygg og revet i forbindelse med byggingen av det nye Regjeringskvartalet. Skal gi rom for passasje mellom Møllergata og Grubbegata. | |
| 15 |  |
Baren og restauranten Justisen fra 1986. Navnet kommer av justisdepartementet som lå i nabobygger. Bondehandelsgård antakelig fra 1820-årene, bindingsverk og svalganger mot gårdsrom |
| 16 |  |
Venstres Hus, populært kalt «Keiva», arkitekt Knut Knutsen (1954). Norsk Kvinnesaksforening og Likestillingsombudet har på ulike tidspunkt holdt til på adressen. Kristiania Kooperative Selskab (Oslo Samvirkelag) åpnet sin første butikk her i 1894. Under krigen brukt som arkiv for det nazistiske Borgervaktkontoret. 27. desember 1944 ble bygningen sprengt av Milorg D-13, Aks.13.000. Bygget ble reparert. |
| 19 |  |
Møllergata 19 huset hovedpolitistasjonen fra 1866 til 1978. Bygningen er siden del av Regjeringskvartalet. Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter på trappa til #19, 9. mai 1945. |
| 24 | 9-11 etasjes forretningsgård fra 1938, ark. Knut Knutsen. Kommunistiske NKP, NKU, og avisene Arbeideren og Klassekampen hadde kontor her. Trykkeriet Samtrykk ble Wehrmachtdruckerei der Gruppe XXI 15, fra november 1940. Homseklubben Enka (Den sorte Enke) fra 1989. Statens helsetilsyn fra 2017. | |
| 30 |  |
St. Edmund's Church, en anglikansk kirke, oppført 1883–84 |
| 39 |  |
Dagsavisen fra 1997 til 2009. |
| 39 | Møllergata politistasjon fra 1978–81. Bygget har siden adresse Hammersborg torg 3. | |
| 46 | Tidligere Møllergadens skole, fra 1826 til 1861 | |
| 49 |  |
Møllergata skole, etablert som Nordre skole i 1861, Oslo Skolemuseum i den gamle rektorboligen fra 2000 |
| 50-52 | Fredensborg sameie 1, oppført 2004–06. |
Galleri
-
Utsikt over Møllergata i Christiania med bygårder, fra hjørnet til «Grændse-Gaden», trolig på 1870-tallet. -
16: Tidlig bilde av Venstres Hus, oppført 1863. -
16: Blå plakett ved inngangen til Venstres Hus om Eva Kolstad, som hadde kontor i bygningen både som Venstre-leder og likestillingsombud (skiltet har feil årstall) -
Møllergata 19 i 1866, da første byggetrinn var ferdig. Fronten mot torget var lavere enn i dag, og bygningen med fengselet ruvet i bakgrunnen. .
_med_M%C3%B8llergata_19_(1866).jpg)
Referanser
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Christiania Inteligenssedler. 1858. s. 2 https://www.nb.no/items/d6c46cfaffc4fef2fa5d416dd3ade800?page=3&searchText=%22M%C3%B8llergaden%20no.9%22. «Peter Petersens Kontor og Lager...»
- ^ Oslo byleksikon v, Axel Årstad og Carl Just (1966). «Møllergata». H. Aschoug & Co (W. Nygård). Besøkt 3.1.2023. «...Nr. 9 har et stort areal bortover....»
Litteratur
- Oslo Byleksikon: Møllergata
- Oslo byleksikon (nb.no), side 197