Maggot
I denne artikkelen skal vi snakke om Maggot, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i dag. Maggot er et tema som har skapt debatt og vakt nysgjerrighet i ulike kretser. Opp gjennom historien har Maggot spilt en viktig rolle i ulike kulturer og har vært gjenstand for studier og forskning på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Maggot, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil oppdage hva som gjør Maggot relevant og hvorfor det er viktig å ta hensyn til det. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Maggot!
Fluelarver er benevnelsen på larver, av noen høyere fluer, kanskje særlig fra familien spyfluer (Calliphoridae). Fluelarver er vermiforme, det vil si larver uten bein eller et avgrenset hode. De kan også omtales som mark eller makk. Brukt som agn i sportsfiske kalles de gjerne maggot.
Fiske
Maggot brukes som agn i sportsfiske. Blant annet vinterstid ved isfiske etter røye. Om sommeren brukes maggot helst som agn i fiske etter ørret.
Sårbehandling
Bruk av fluelarver for sårbehandling har vært kjent siden antikken, metoden er både billig, sikker og effektiv. Sterile larver plasseres i sår hos mennesker eller dyr, hvor larvene spiser dødt vev, men lar levende vev være i fred. Det er usikkert om sekreter fra larvene har noen effekt på bakterievekst, siden forskjellige studier har gitt motstridende resultater, og enkelte arter av bakterier kan være naturlig resistente mot sekretet. I 2008, ble slik sårbehandling brukt ved omtrent 1000 medisinske sentre i Europa og over 800 medisinske sentre i USA.
Rettsmedisin
Innen rettsmedisinen kan larver eller andre dyr som livnærer seg av kadavere, påvise når et dødsfall inntraff. Siden hver art har sin egen utviklingstid fra egg til voksen (imago), og utviklingen har kjente variabler med temperatur, kan dødstidspunktet bestemmes etter larvenes alder.
Referanser
- ^ Cazander G, van Veen KE, Bernards AT, Jukema GN. 2009. Do maggots have an influence on bacterial growth? A study on the susceptibility of strains of six different bacterial species to maggots of Lucilia sericata and their excretions/secretions. J Tissue (18/3)
- ^ Daeschlein G, Mumcuoglu KY, Assadian O, Hoffmeister B, Kramer A. 2007. In vitro antibacterial activity of Lucilia sericata maggot secretions. Skin Pharmacol Physiol. (20/2)
- ^ Jaklic D, Lapanje A, Zupancic K, Smrke D, Gunde-Cimerman N. 2008. Selective antimicrobial activity of maggots against pathogenic bacteria.
- ^ Maggot debridement therapy DermNet NZ, (19. februar 2010)