Malcolm X

Malcolm X-problemet er en som har fanget oppmerksomheten til mange i det siste. Med sin relevans på ulike områder har Malcolm X klart å etablere seg som et interessepunkt og diskusjon i dagens samfunn. Enten på grunn av sin innvirkning på dagliglivet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning for teknologisk utvikling, har Malcolm X blitt et konstant samtaleemne. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Malcolm X, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser i fremtiden.

Malcolm X
FødtMalcolm Little
19. mai 1925Rediger på Wikidata
Omaha
Død21. feb. 1965Rediger på Wikidata (39 år)
Manhattan
New York
BeskjeftigelsePolitiker, selvbiograf, politisk aktivist, menneskerettsaktivist, Muslim minister Rediger på Wikidata
EktefelleBetty Shabazz (1958–)
FarEarl Little
MorLouise Little (activist)
SøskenReginald Little
Ella Little-Collins
Barn
6 oppføringer
Malikah Shabazz
Ilyasah Shabazz
Qubilah Shabazz
Gamilah Lumumba Shabazz
Attallah Shabazz
Malaak Shabazz
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund
UtmerkelserAnisfield-Wolf Book Award (1966)
Signatur
Malcolm Xʼ signatur
Malcolm X på Commons

Malcolm X, også kjent som el-Hajj Malik el-Shabazz (arabisk: ٱلْحَاجّ مَالِك ٱلشَّبَازّ‎), (født Malcolm Little 19. mai 1925 i Omaha i Nebraska i USA, død 21. februar 1965 i Harlem i New York) var en amerikansk borgerrettighetsforkjemper, predikant for Nation of Islam og tilhenger av svart nasjonalisme. Han er et symbol for svarte amerikaneres militante kamp.

Liv og virke

Bakgrunn

Malcolm Little ble født 19. mai 1925 i Omaha i Nebraska. Han var fjerde av syv barn av Earl Little og Louise Norton. Hans far var baptistisk predikant. Han støttet panafrikanisme-aktivisten Marcus Garvey og var en lokal leder av Universal Negro Improvement Association (UNIA).

På grunn av trusler fra Ku Klux Klan måtte familien i 1926 flytte til Milwaukee i Wisconsin og kort tid etter til Lansing i Michigan. Ett av Malcolms kallenavn var «Red», fra hans hårfarge.

Malcolm vokste opp i fosterhjem, hadde en kriminell ungdomstid og tilbragte mye av 1940-tallet i fengsel. Mens han satt i fengsel hadde flere av søsknene konvertert til Nation of Islam, og i 1948 omvendte også han seg til islam.

Aktivist

Da han ble løslatt i 1952 tok han kontakt med Elijah Muhammad og fikk raskt en sentral plass i NOI. Fra 1954 var han leder av Temple No. 7 i Harlem i New York.

Han var lenge talsmann for Nation of Islam og var også sentral i Muhammad Alis åndelige utvikling og omvendelse.

Hans politiske syn ble radikalisert gjennom 1960-årene, og i 1964 brøt han med NOI og grunnla Muslim Mosque, Inc. og Organisasjonen for Afro-Amerikansk Enhet.

Han ble skutt og drept i Harlem 21. februar 1965. Tre Nation of Islam-medlemmer ble dømt for drapet. Samme år ble The Autobiography of Malcolm X utgitt på bakgrunn av hans etterlatte papirer. I filmen Malcolm X (1992) ble han spilt av Denzel Washington.

Tekster på norsk

  • Utdrag fra hans selvbiografi er utgitt på norsk i antologien Svart Messias, 2011.

Litteratur

  • Abdul Alkalimat (utg.): Perspectives on black liberation and social revolution. In: Ders.: Malcolm X. Radical tradition and a legacy of struggle (Conference proceedings). Twenty-first Century Books and Publications, Chicago, Ill. 1991 (Bd. 1, Conference, Nov. 1–4, 1990)
  • Anonym: Malcolm X (Perspektiven. Zeitschrift für sozialistische Theorie/Sonderheft; Nr. 3). Perspektiven, Marburg 1993
  • James Baldwin: Sie nannten ihn Malcolm X. Ein Drehbuch (Malcolm X). Rowohlt, Reinbek 1993, ISBN 3-499-13363-6
  • George Breitman: The last year of Malcolm X. The evolution of a revolutionary. Pathfinder, New York 2004, ISBN 0-87348-004-X
  • Jan Carey: „Geister in unserm Blut“. Mit Malcolm X auf den Spuren schwarzer Identität. Aus dem Engl. Ghosts in our blood. Atlantik, Bremen 1997, ISBN 3-926529-10-5
  • Alex Haley: Malcolm X. Die Autobiographie (The autobiography of Malcolm X). überarb. Neuaufl. Atlantik, Bremen 2003, ISBN 3-926529-14-8; zuvor Agipa-Press, Bremen und Harald Kater, Berlin 1992; Heyne TB 1993 ISBN 3-453-06708-8 (Rezension in der Annotierten Bibliografie der Politikwissenschaft)
  • Robert L Jenkins, Mfanya D. Tryman: The Malcolm X encyclopedia. Greenwood, Westport, Conn. 2002, ISBN 0-313-29264-7
  • Frank Kofsky: Black nationalism and the revolution in music. Pathfinder, New York 1991, ISBN 0-87348-129-1
  • Charles Eric Lincoln: The Black Muslims in America. Eerdmans, Grand Rapids 1994, ISBN 0-86543-400-X
  • Manning Marable: Malcolm X: A Life of Reinvention. The Penguin Press, New York 2011, ISBN 978-0-670-02220-5. (Rezension)
  • Bruce Perry: Malcolm X (Malcolm). Junius, Hamburg 1993, ISBN 3-88506-215-1
  • Theresa Perry (utsg.): Teaching Malcolm X. Routledge, N.Y. 1996, ISBN 0-415-91154-0
  • Albert Scharenberg: Schwarzer Nationalismus in den USA. Das Malcolm X-Revival. Westfälisches Dampfboot, Münster 1998, ISBN 3-89691-433-2 (zugl. Dissertation, Freie Universität Berlin 1997)
  • Robert Terrill (utg.): The Cambridge companion to Malcolm X. Cambridge University Press, Cambridge 2010. ISBN 978-0-521-73157-7
  • Kwame Toure, Charles V. Hamilton: Black Power. The politics of liberation in America. Vintage, New York 1992, ISBN 0-679-74313-8 (Nachdruck d. Ausg. NY 1967)
  • Britta Waldschmidt-Nelson: Martin Luther King und Malcolm X. Fischer TB, Frankfurt 2002, ISBN 3-596-14662-3
  • Britta Waldschmidt-Nelson: Malcolm X. Der schwarze Revolutionär. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-67537-9
  • Joe Wood (utg.): Malcolm X in our own image. Doubleday, New York 1994, ISBN 0-385-47141-6

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Malcolm-X, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010267, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139863, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 11585
  5. ^ www.pbs.org, besøkt 27. september 2022
  6. ^ FamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID L58V-TPL/reginald-richard-little-1927-2001
  7. ^ Marius Liens innledning til Svart Messias, 2011
  8. ^ CNN, By Wayne Drash,. «Malcolm X killer freed after 44 years - CNN.com» (engelsk). Besøkt 4. august 2018. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot