I dagens verden er Mangenvassdraget et tema som har fått stor betydning og relevans på ulike samfunnsområder. Enten i politikk, vitenskap, teknologi eller på et personlig nivå, har Mangenvassdraget fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning og omfang har blitt gjenstand for debatter, forskning og dybdeanalyse som søker å forstå dens innflytelse på hverdagen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Mangenvassdraget og undersøke dens innvirkning på samfunnet vårt i dag.
Mangenvassdraget | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylker | Innlandet, Akershus | ||
Kommuner | Eidskog, Sør-Odal, Aurskog-Høland, Nes | ||
Lengde | 43,1 km | ||
Nedbørfelt | 380 km² | ||
Middelvannføring | 14,5 m³/s | ||
Munning | Fortsetter i Sverige som Byälven | ||
Dreneringsområde for Mangenvassdraget | |||
Mangenvassdraget ligger i Akershus og Innlandet fylker. Det grenser til Sverige og drenerer til Byälven, Vänern og Göta älv.
Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.
Først ble tømmer fløtet fra vassdraget til Vänern. Engebret Soot bygde i 1847–1849 en motstrøms kanal som løftet tømmeret fra Skjervangen til Haldenvassdraget.