Mangenvassdraget

I dagens verden er Mangenvassdraget et tema som har fått stor betydning og relevans på ulike samfunnsområder. Enten i politikk, vitenskap, teknologi eller på et personlig nivå, har Mangenvassdraget fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning og omfang har blitt gjenstand for debatter, forskning og dybdeanalyse som søker å forstå dens innflytelse på hverdagen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Mangenvassdraget og undersøke dens innvirkning på samfunnet vårt i dag.

Mangenvassdraget
LandNorges flagg Norge
FylkerInnlandet, Akershus
KommunerEidskog, Sør-Odal, Aurskog-Høland, Nes
Lengde43,1 km
Nedbørfelt380 km²
Middelvannføring14,5 /s
MunningFortsetter i Sverige som Byälven
Mangenvassdraget
Dreneringsområde for Mangenvassdraget

Mangenvassdraget ligger i Akershus og Innlandet fylker. Det grenser til Sverige og drenerer til Byälven, Vänern og Göta älv.

Elver i Mangenvassdraget

Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

Sjøer

Tømmerfløting

Først ble tømmer fløtet fra vassdraget til Vänern. Engebret Soot bygde i 1847–1849 en motstrøms kanal som løftet tømmeret fra Skjervangen til Haldenvassdraget.

Se også

Referanser

  1. ^ Enkelte kilder oppgir at tømmeret ble fløtet til Store Le og gjennom Otteidkanalen til Haldenvassdraget. Hvis dette var korrekt måtte de fløte tømmeret motstrøms fra Vänern til Store Le. Det er imidlertid korrekt for det tømmer som ble tatt ut i det hvite området (se kart) mellom riksgrensen og Haldenvassdraget.