Marae
Marae er et tema som har skapt stor interesse og debatt de siste årene. Dette emnet er kjent for sin relevans i dagens samfunn, og har fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere, politikere og allmennheten. Etter hvert som tiden går, fortsetter Marae å utvikle seg og presentere nye utfordringer og muligheter for de som studerer eller er involvert i det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Marae og dens innvirkning på ulike områder, samt trendene og fremtidsperspektivene som er sett for seg rundt dette fascinerende emnet.
Marae er en religiøs og sosial samlingsplass med flere funksjoner i de førkristne kulturene i Polynesia.
Det skrives marae på maorisk (både New Zealand, Cook Island og Tahiti-maori); mala´e på tongansk og malae på samoansk og hawaiisk. På alle disse språkene betyr ordet også «rydning» generelt.
Området er vanligvis rektangulært, ryddet og omkranset av stolper eller grensesteiner kalt au på Tahiti og Cook Island. Noen steder var det terrasser eller nivåer (paepae) for seremonier. En sentralstein på området ble kalt en ahu eller a´u. På Påskeøya brukte man begrepet ahu om hele marae-området.
Hos maoriene på New Zealand er maraene i levende bruk, men de fleste andre steder i Polynesia mistet de sin rolle i løpet av kristningen på 1800-tallet. Stedene behandles likevel med respekt, eller tabu, og blir ikke brukt til andre formål. På Cook Islands blir noen marae holdt i hevd, og brukt når nye høvdinger innsettes.
Litteratur
- Mead, Hirini Moko (2003): Tikanga Māori: Living by Māori Values. Wellington: Huia Publishers.
Eksterne lenker
- (en) Marae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- New Zealand in History: the marae – meeting place
