I denne artikkelen vil vi analysere Margaret Beaufort i detalj, utforske dens innvirkning i forskjellige sammenhenger og dens relevans i dag. Margaret Beaufort er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet og har skapt debatt på ulike områder. I løpet av de siste tiårene har Margaret Beaufort fått betydelig betydning, og påvirket både økonomien og populærkulturen. Gjennom denne analysen vil vi forsøke å forstå de forskjellige fasettene til Margaret Beaufort dypt, og undersøke dens implikasjoner og rolle i det moderne samfunn.
Margaret Beaufort | |||
---|---|---|---|
Født | 31. mai 1443 Bedfordshire | ||
Død | 29. juni 1509 (66 år) Westminster | ||
Beskjeftigelse | Filantrop, lærer | ||
Embete | |||
Ektefelle | Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond (1455–1456) Thomas Stanley, 1. jarl av Derby (1472–) John av la Pole, 2. hertug av Suffolk (1444–) Sir Henry Stafford (1458–) | ||
Far | John Beaufort | ||
Mor | Margaret Beauchamp of Bletso | ||
Søsken | John Welles, 1st Viscount Welles | ||
Barn | Henrik VII av England | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Våpenskjold | |||
Margaret Beaufort (født 31. mai 1443, død 29. juni 1509) var moren til Henrik VII av England.
Hun var datter av John Beaufort, 1. hertug av Somerset, barnebarn av John Beaufort, 1. jarl av Somerset og oldebarn av John av Gaunt og hans elskerinne Katherine Swynford. Da John av Gaunst giftet seg med Katherine ble barna legitimisert, men uten å ha arverett til tronen; allikevel er alle monarker siden Edvard IV etterkommere etter denne linjen.
Margaret giftet seg fire ganger, men fikk bare ett barn.
Hennes første mann var John de la Pole, 2. hertug av Suffolk. De giftet seg i 1450, da hun var syv år gammel. Ekteskapet ble annullert etter kort tid.
Hennes andre mann var Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond, som hun giftet seg med i 1455, da han var 25 og hun 12 år gammel. Edmund var halvbroren til hennes første mann. Hun ble gravid året etter. Hennes mann ble tatt til fange av yorkistene under rosekrigene som brøt ut samme år som de giftet seg, og døde i november 1456 av pest mens han var i fangenskap. Sønnen Henry Tudor, den senere Henrik VII, ble født i januar 1457. Etter den vanskelige fødselen fikk hun ikke flere barn, sannsynligvis fordi hun var fysisk ute av stand til å bli gravid igjen.
Hun giftet seg snart etter med Henry Stafford, yngste sønn av Humphrey Stafford, 1. hertug av Buckingham. Han døde i 1471, og hun avla kyskhetsløfte. Dette gikk hun tilbake på en gang mellom 1473 og 1482, og giftet seg med Thomas Stanley.
Stanley hadde skiftet side flere ganger under rosekrigene, og valgte under slaget ved Bosworth Field å svikte Rikard III og i stedet støtte sin stesønn Henry Tudor. Som takk for dette ble han senere utnevnt til jarl av Derby. Henrik VII skal ha vært svært glad i sin mor. Ettersom hun ikke hadde vært dronning kunne hun ikke ta tittelen dronningmor, og ved hoffet ble hun tiltalt som My Lady the King's Mother.
I 1502 etablerte hun Lady Margaret's Professorship in Divinity ved University of Cambridge. Dette er det eldste professoratet i Cambridge, og et av de meste ettertraktede teologiprofessorater.
Et kjent portrett av Margaret viser henne alene i bønn, noe som stemmer overens med hennes rykte for gudfryktighet.