Mariukirkjan
I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Mariukirkjan og dets innvirkning på dagens samfunn. Siden den dukket opp har Mariukirkjan utløst debatter, motstridende meninger og har skapt dyp interesse på forskjellige områder. Gjennom årene har Mariukirkjan utviklet seg og fått nye dimensjoner, og påvirket ikke bare måten vi samhandler med verden rundt oss på, men også vår virkelighetsoppfatning. Gjennom detaljert analyse vil vi ta for oss de ulike fasettene til Mariukirkjan og undersøke dens relevans i den aktuelle konteksten.
| Mariukirkjan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Tórshavnar kommuna | ||
| Plassering | Tórshavn | ||
| Bispedømme | København katolske bispedømme | ||
| Byggeår | 1987 | ||
| Beliggenhet | |||
 Mariukirkjan 62°00′52″N 6°46′47″V | |||
Mariukirkjan (Mariakirken) er den eneste katolske kirken på Færøyene. Til kirken hører også et nonnekloster. Kirken og klosteret ligger i sørenden av Tórshavns bypark, Viðarlundin. Den nåværende kirkebygningen ble innviet i 1987. I 2004 hadde menigheten rundt 120 fastboende medlemmer, hvorav 70 i Tórshavn, med opphav fra 23 forskjellige land. Menigheten er underordnet København katolske bispedømme.
Færøyene var katolsk før reformasjonen i 1537, men etter reformasjonen ble det ikke forsøkt å forkynne den katolske læren på nytt før religionsfriheten ble innført med Danmarks grunnlov av 1849. I 1857 dro den bayerske presten Georg Bauer til øyene. Han bygde en kirke på Rættará i Tórshavn, men fikk liten tilslutning. Da han forlot øyene i 1880, hadde han ingen etterfølger, og kirkebygningen forfalt.
I 1931 tok to unge prester, E.G. Boekenogen og Thomas King, på seg oppgaven med å gjenreise den katolske kirken på Færøyene. Det året kom også fransiskanersøstrene til øyene. De innviet en kirke i et leid hus i Bringsnagøta i Tórshavn. Blant de første til å besøke kirken, var noen eldre mennesker som hadde vært i Georg Bauers kirke i sin ungdom. Menigheten ble snart for stor for den lille kirken i Bringsnagøta, og sammen med den nye Sankt Frans-skolen som søstrene hadde bygd, ble en ny kirke innviet i Varðagøta i 1933. Inntektene fra søstrenes arbeid gikk til skoledriften og humanitære formål. Noen elever ved skolen ble tatt inn som fosterbarn. Søstrene var utlendinger, så færøyske lærere underviste i færøysk, men søstrene lærte seg språket og snakket det med en såkalt nonneaksent. De underviste også sine elever i den lutherske lære, selv om de var katolikker. De drev også barnehage. Sankt Frans-skolen fikk et godt renommé. I 1985 ble ansvaret for skolen overlatt til Tórshavnar kommuna, fordi fransiskanersøstrene var blitt for gamle til å drive den. I 1987 ble en ny skolebygning innviet.
Referanser
- ^ a b c «Stutt kirkjusøga» (færøysk). katolsk.fo. Arkivert fra originalen 22. september 2015. Besøkt 3. mai 2019.
- ^ a b c «Katólska kirkjan 75 ár í Føroyum» (færøysk). katolsk.fo. Arkivert fra originalen 3. mai 2019. Besøkt 3. mai 2019.
- ^ «Skúlasøgan» (færøysk). Sankt Frans skúli. Besøkt 3. mai 2019.
Eksterne lenker
(en) St. Mary's Catholic Church (Tórshavn) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
