I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Matsvinn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Matsvinn for å forstå dens betydning og hvordan den har påvirket ulike områder. Gjennom dette forfatterskapet vil vi analysere dets ulike fasetter, gå gjennom dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på dagens samfunn og dets fremtidige perspektiver. Matsvinn er et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og i denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i alle relevante aspekter for å tilby en komplett og berikende visjon av Matsvinn.
Matsvinn er når spiselig mat kastes eller brukes til noe annet enn menneskemat. En tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet. All maten som blir kastet ville vært nok til å fø alle jordas sultne mennesker, og det regnes med at omtrent én milliard mennesker i verden er feilernært.
USA er et av landene med høyest matsvinn, mens Japan og Sør-Korea har noe av det laveste. I USA kastes det rundt 40 millioner tonn hvert år. Det regnes med at 11 % av i-landenes klimautslipp skyldes produksjon av mat som siden blir kastet.
Både FN og miljøorganisasjoner ønsker å redusere matsvinnet. Det er i tillegg en del av FNs bærekraftsmål.
Det er også noen miljøaktivister som har blitt med i friganismebevegelsen hvor de lever av den spiselige maten som blir kastet av butikker og matkjeder, i håp om å redusere svinnet. Når de leter i kontainere, blir det kalt for «søppeldykking». Bevegelsen startet på 60-tallet, men ble ikke vanligere før på 2000-tallet. Søppeldykking er noe som foregår i flere land, og både frivillige og fattige velger å gjøre det.
I Norge kastes det totalt mellom 355 000 og 385 000 tonn mat årlig av både bedrifter og privatpersoner.
62 % av matavfallet stammer fra private husholdninger, og det tilsvarte rundt 230 000 tonn mat per 2016. Husholdningenes andel kunne mette en halv million mennesker og tilsvarte årlig utslipp fra 260 000 biler. Det har også blitt anslått at en gjennomsnittsperson i Norge kaster rundt 42 kg. mat hvert år, hva som tilsvarer 13 % av forbruket, altså hver åttende handlepose.
I 2015 ble det inngikk forskjellige departementer og matbransjer i Norge en intensjonsavtale om å redusere matsvinn. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030 og å følge FNs bærekraftsmål. Myndighetene satte av 900 000 kroner til prosjektet. To av tiltakene de har satt i gang er «ForMat» og Matsentralen i Oslo. «ForMat» går ut på at bedrifter møtes for å diskutere hvordan de skal redusere matsvinn, mens Matsentralen deler ut mat til veldedighetsorganisasjoner.
Både Q-Meieriene og TINE begynte å merke produktene sine med «ikke dårlig etter» og «best før» for å få færre forbrukere til å kaste maten etter anbefalingsdatoen.