I dagens verden har Maudheimmedaljen blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i ulike samfunnsområder. Fra det akademiske feltet til arbeidsplassen har Maudheimmedaljen generert debatter, refleksjoner og analyser som har påvirket måten vi tar beslutninger, forholder oss til andre og oppfatter verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og meninger om Maudheimmedaljen, med sikte på å tilby et helhetlig og balansert syn på dette komplekse og fascinerende temaet.
Maudheimmedaljen | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Type: | Medalje | ||
Land: | Norge | ||
Innført: | 14. november 1951 | ||
Mottakere: | Deltakerne på Maudheimekspedisjonen | ||
Antall: | 18 | ||
Tekniske data | |||
Utført i: | Sølvfarget metall | ||
Festeanordning: | Medaljebånd | ||
Rangering | |||
Rangering: | 26 | ||
Høyere: | Den norske Koreamedalje | ||
Lavere: | Antarktismedaljen |
Maudheimmedaljen ble stiftet av Kong Haakon VII 14. november 1951 til minne om Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949-1952.
Medaljen er den samme som Kongens fortjenstmedalje i sølv, men den har en sølvspenne over båndet som er merket «MAUDHEIM 1949–1952».
Bare 18 personer ble tildelt Maudheimmedaljen. Ekspedisjonens leder John Giæver var blant nordmennene som ble tildelt Maudheimmedaljen. Blant svenske mottagere var glasiologen Valter Schytt, meteorologen Gösta Hjalmar Liljequist og filmfotografen Stig Hallgren.
Disse ble tildelt Maudheimmedaljen: