I dagens verden har Menstadslaget blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Virkningen og omfanget er så betydelig at de ikke går ubemerket hen på noe område. Fra det akademiske feltet, gjennom arbeidsverdenen, til den personlige sfæren, vekker Menstadslaget stor interesse og debatt. Når vi fordyper oss i dette emnet, vil vi innse hvilken betydning det har i dagens samfunn og hvordan dets innflytelse har vokst over tid. I tillegg vil vi utforske dets implikasjoner, utfordringer og potensielle løsninger, med sikte på å forstå dette fenomenet og dets konsekvenser i vårt daglige liv.
Menstadslaget er et sammenstøt som fant sted i 8. juni 1931 på Menstad (mellom Porsgrunn og Skien i Telemark) mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre.
Menstadslaget var en del av den største arbeidskonflikten som har vært i Norge i moderne tid; stor-lockouten i 1931. Lockouten varte fra februar til august det året. 60 000 arbeidere var utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. De mange konfliktene mellom arbeidere og arbeidsgivere førte frem mot kompromisset Hovedavtalen i 1935. NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre en del arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.
Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet. Om ettermiddagen 8. juni marsjerte 2 000 arbeidere, de fleste organisert i LO-forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 statspolitifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Peder Kolstads regjering, hvor Vidkun Quisling var forsvarsminister, sendte hele fjerde gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget varte i ca. fem minutter, og fagforeningen ga til slutt opp.
I rettsoppgjøret som fulgte, ble 30 av de streikende tiltalt, hvorav 24 ble idømt bøter og fengsel inntil tolv måneder. Av disse var 16 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, to fra Arbeiderpartiet og 6 partiløse.
Den opphissede stemningen må sees på bakgrunn av den internasjonale situasjonen med voldelig sammenstøt i mange land, radikaliseringen av fagbevegelsen i tiden etter den første verdenskrig og at svenske soldater skjøt og drepte streikende arbeidere i Ådalen (Sverige) samme vår.