I dagens verden er MetaLanguage et tema som har fått enestående aktualitet på ulike samfunnsområder. Både i akademisk, næringsliv og sosial sfære har MetaLanguage blitt et fokus for konstant debatt og diskusjon. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på hverdagen, har MetaLanguage fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og skapt en økende interesse for å forstå implikasjonene og anvendelsene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til MetaLanguage, fra dets grunnlag til de nåværende trendene som omgir det, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet som er så relevant i dag.
MetaLanguage | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 1973 | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Prosedyrisk programmering, funksjonell programmering, imperativ programmering | ||
Designet og utviklet av | Robin Milner | ||
Typetildeling | inferens, statisk, sterk | ||
Påvirket av | |||
ISWIM |
ML er et funksjonelt programmeringsspråk som ble utviklet av Robin Milner og andre tidlig på 1970-tallet ved University of Edinburgh. Syntaksen til språket var inspirert av ISWIM, og det har sine røtter i LISP. ML er en forkortelse for MetaLanguage: det ble utviklet for å bevise teoremer ved hjelp av LCF. Språket i LCF, pplambda, er en kombinasjon av førsteordens predikatkalkulus og polymorfisk lambdakalkyle og benytter ML som metaspråk.