I denne artikkelen skal vi fordype oss i Metropolitt, et tema som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Metropolitt er et begrep som har fått relevans på ulike felt, fra vitenskap til populærkultur, og dets innflytelse har spredt seg betydelig i nyere tid. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Metropolitt, analysere dens innvirkning på hverdagen, dens relevans i det akademiske feltet, samt dens tilstedeværelse innen teknologi og underholdning. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å belyse Metropolitt og tilby et helhetlig syn på dette fenomenet som har fanget oppmerksomheten til en rekke individer og grupper i dagens samfunn.
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker. Den nøyaktige betydningen varierer noe mellom de ulike kirkene:
I den romersk-katolske kirke er metropolitt betegnelsen for lederen av en kirkeprovins. Bispedømmet hans kalles metropolitanbispedømme og er vanligvis et erkebispedømme. De resterende bispedømmene i kirkeprovinsen kalles suffraganbispedømmer. Metropolitten er på enkelte områder overordnet biskopene i suffraganbispedømmene. Den høyere rangen gjelder først og fremst i administrative og rettslige spørsmål; i åndelig forstand er biskoper og metropolitter sidestilt. I tillegg er den administrative og rettslige overhøyhet til en katolsk metropolitt i dag stort sett begrenset til ettersyn og en biskop er fortsatt suveren i sitt bispedømme.
Det mest vanlige er at en kirkeprovins består av ett erkebispedømme – som samtidig er provinsens metropolitanbispedømme – og flere suffraganbispedømmer. Metropolitten er altså en erkebiskop. Det fins imidlertid en rekke unntak fra regelen:
Metropolitten er berettiget til å bære pallium mens hans oppholder seg i sin kirkeprovins.
I den russisk-ortodokse kirken er metropolitt betegnelsen for en «overbiskop», som står i rang mellom biskop og patriark. Denne ordningen er nesten uforandret siden oldkirken (se under).
I den gresk-ortodokse kirken er metropolitt per i dag ensbetydende med biskop.
I oldkirken fantes en biskop i hver by. Biskopene i provinshovedstedene (gresk μητρόπολις ) var samtidig ledere for kirkeprovinsen, som den gang var sammenfallende med de administrative romerske provinsene. Betegnelsen metropolitt kom altså av at de holdt til i «metropolen». De var overordnet de resterende biskopene i provinsen og hadde domsmyndighet som gikk utover suffraganbiskopenes.