I denne artikkelen skal vi snakke om Mikladalur, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt de siste årene. Mikladalur er en sak som berører mennesker i alle aldre, kjønn og kulturer, og dens relevans går på tvers av ulike felt som helse, økonomi, politikk og samfunnet generelt. Opp gjennom historien har Mikladalur spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv og dets studier og forståelse er avgjørende for å forstå verden vi lever i. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Mikladalur, fra opprinnelsen til dens virkning i dag, med sikte på å gi et omfattende syn på dette relevante emnet.
Mikladalur | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Autonomt område | Færøyene | ||
Landsdel | Norðoyar | ||
Kommune | Klaksvík | ||
Tidssone | WET (UTC+0) | ||
Postnummer | FO 797 | ||
Befolkning | 27 (2016) | ||
Mikladalur 62°20′06″N 6°46′01″V | |||
Mikladalur (dansk: Mygledal) er en bygd og et kirkested på Færøyene. Mikladalur er en gammel jordbruksbygd nord på østkysten Kalsoy, adskilt fra havet med høye klipper. Bygdene Mikladalur og Trøllanes utgjør et kirkesogn, som i 1931 ble en egen kommune, men som i 2005 ble tillagt Klaksvík. Siden 1980-årene har Mikladalur vært forbundet med de øvrige bygdene på Kalsoy gjennom fem veitunneler. Fra Syðradalur lengst sør på øya er det fergeforbindelse til kommunesenteret Klaksvík. Den 1. januar 2016 hadde Mikladalur 27 innbyggere.
Befolkningsutvikling | ||
---|---|---|
År | Bef. | ±% |
1966 | 72 | — |
1970 | 52 | −27,8% |
1985 | 55 | +5,8% |
1990 | 60 | +9,1% |
1995 | 58 | −3,3% |
2000 | 56 | −3,4% |
2005 | 45 | −19,6% |
2010 | 32 | −28,9% |
2016 | 27 | −15,6% |
Kilde: Offentlig statistikk. |
Det første leddet i stedsnavnet kommer fra norrønt mikill, «stor». Mikladalur er første gang nevnt i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet. Mikladalur har antagelig vært kirkested siden katolsk tid. Kirken er første gang nevnt i tingboken i 1646 og 1709. Den nåværende Mikladals kirkja ble reist i 1859, vesentlig ombygd i 1915 og utbedret i 2012.
Et sagn forteller at en påstått sønn av kong Sverre Sigurdsson og færøyske Astrid Roedatter, Erling, skal ha hevdet rett på den norske tronen under innbyrdeskrigene. Et av de tre slagene mellom Erling og kong Inge Bårdsson skal ha stått i Mikladalur, men Erling led nederlag i alle og dro senere til Norge.
Mikladalur er en jordbruksbygd basert på sau, melkekyr og slaktefe. Historisk har fuglefangst vært en viktig næringsvei. Bygden har også hatt rykte på seg for å fostre gode håndverkere, som smeder, steinhuggere og båtbyggere. Fortidens kystfiskere rodde ut fra den lille kaien ved Mikladalur. I 1838 ble bygden rammet av en ulykke, hvor en båt med seks mann fra Mikladalur kantret i uvær utenfor Norðragøta, hvor de alle omkom. Alle forbindelser gikk sjøveien frem til åpningen av veitunnelene til Húsar og Syðradalur i 1980 og til Trøllanes i 1985. Det er bratt ned til kaien, som bare kan anløpes i godt vær, og bygden mangler derfor de naturgitte forutsetningene for å omstille seg til den moderne fiskeindustrien.
Et av Færøyenes mest kjente sagn, først nedskrevet av V.U. Hammershaimb, finner sted i Mikladalur. En selflokk tar av seg skinnene sine på helligtrekongersaften og ser ut som mennesker. En bondesønn fra Mikladalur gjemmer skinnet til en vakker selkvinne, slik at hun ikke kan vende tilbake til havet, men må leve som hans kone. Mange år senere finner hun skinnet og forenes med sin hannsel. Idet bygdens menn senere skal på selfangst, viser selkonen seg for mannen i drømme og ber ham skåne maken og deres to selunger. Mannen dreper likevel maken og begge ungene og spiser kjøttet. Deretter viser selkonen seg igjen i drømme, og lover blodig hevn over hele Kalsoy. En statue av selkonen, kópakonan, ble avduket i Mikladalur i 2014.
Et viktig samlingspunkt i Mikladalur og på Trøllanes har vært avholdslaget, stiftet av lærer Absalon Guttormsen i 1883.