Militærhospitalet
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Militærhospitalet, som er av stor relevans i dag. Militærhospitalet har fått stor betydning på ulike områder, og har skapt interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Gjennom årene har Militærhospitalet utløst en rekke forskning, teorier og refleksjoner som har beriket kunnskap rundt dette temaet. Likeledes har Militærhospitalet generert ulike standpunkter og meninger som gjenspeiler mangfoldet av perspektiver som finnes på saken. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Militærhospitalet bli analysert, samt dens implikasjoner og ettervirkninger i dagens samfunn.
| Militærhospitalet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Militærhospital | ||
| Arkitekt | Johan Raphael Pousette | ||
| Ferdigstilt | 1807 | ||
 Militærhospitalet 59°54′26″N 10°44′36″Ø | |||
Militærhospitalet er betegnelsen på en panelt, laftet tømmerbygning fra 1807, idag ved Grev Wedels plass i Oslo. Bygningen var opprinnelig et hospital for soldater, derav navnet Militærhospitalet.
Militærhospitalet i dag
I dag (2017) holder den militære enheten Forsvarsmateriell til i Militærhospitalet.
Tidligere hadde anlegget huset ulike offentlige kulturinstitusjoner. Norsk kulturråds administrasjon, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Musikkfondene flyttet fra Militærhospitalet til Mølleparken 2 ved Akerselva i 2013. Selskabet for Oslo Byes Vel holdt også til i Militærhospitalet, men flyttet ved utgangen av 2015 til andre lokaler i nærheten. Etaten Forsvarsmateriell, som ble opprettet 1. januar 2016, flyttet inn i Militærhospitalet i 2016.
Historie
Opprinnelig ble Militærhospitalet oppført på Damløkken, Akersgata 44, i 1807 av arkitekt og byggmester Johan Raphael Pousette. Militærhospitalet måtte bygges da det var så mange syke og sårede soldater inne på Akershus festning at dette ble et sikkerhetsproblem. I tillegg raste Napoleonskrigene i Europa, og man ville være forberedt på at behovet kunne øke ytterligere.
Som følge av uavhengigheten i 1814, hadde Norge som gjenoppstått suveren stat behov for å få et eget Rikshospital, og alle bygningene i kvartalet ble ominnredet til dette formålet. Ved denne anledningen ble Militærhospitalet kledd med utvendig panel. Nasjonens nye rikshospital åpnet i disse i 1826, og holdt til her fram til 1883, da det flyttet inn i nye bygninger i Pilestredet. Deretter huset kvartalet offentlige kontorer, både for departementer og politiet og påtalemyndigheten.
Ved rivningen av Empirekvartalet ble bygningen demontert og lagret på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I 1983 ble bygningen gjenreist der den står idag.
Referanser
- ^ «Oslo Byes Vel har ny adresse». Oslo Byes Vel (norsk). 16. desember 2015. Besøkt 3. juni 2017.
- ^ Bentzerød, Sveinung Berg (23. mai 2016). «Den nye etaten skulle spare Forsvaret for millioner - i stedet fikk de på 50 millioner ekstra.». Aftenposten. Besøkt 3. juni 2017. «Flere steder i revidert statsbudsjett dukker pengesummer opp som skal sendes til Forsvarsdepartementets nye underetat, Forsvarsmateriell. Etaten, der staben har flyttet inn i det vakre Militærhospitalet fra 1807 på Grev Wedels plass, ble opprettet 1. januar i år.»
Eksterne lenker
- (no) «Militærhospitalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Artikkel fra Kulturrådets nettsider om Militærhospitalet[død lenke]
- Artikkel fra Artemisia om Militærhospitalets arkitektur
- Bilde av Militærhospitalet: Wilse, Anders Beer. «Empirekvartalet». Europeana. Besøkt 5. september 2012.