Mongstad
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og implikasjonene av Mongstad på det moderne samfunnet. Fra dens fremvekst til dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, har Mongstad spilt en avgjørende rolle i å forme ulike felt, som politikk, økonomi, teknologi og kultur. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Mongstad har utviklet seg over tid og hvordan det har formet oppfatninger og handlinger til mennesker rundt om i verden. I tillegg vil vi ta for oss kontroversene og debattene som Mongstad har generert, samt dens potensielle innvirkning i fremtiden. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og innsiktsfullt syn på Mongstad og dets betydning i dagens samfunn.
| Mongstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Austrheim Alver | ||
 Mongstad 60°48′48″N 5°01′45″Ø | |||
Mongstad er et tidligere landlig område med gårdsbruk som nå er utbygd til et industristed beliggende i Nordhordland i kommunene Alver og Austrheim. Mongstad er nå mest kjent for Equinors oljeraffineri, og Mongstadbase som er Norges største forsyningsbase. Mongstadområdet har i dag 3 000 arbeidsplasser fordelt på rundt 100 forskjellige virksomheter (2014). Equinors mongstadvirksomheter sysselsetter ca. 1 000 av disse.
Equinor Mongstad – Oljeraffineri
Stedet har et oljeraffineri som ble satt i drift i 1975 av Equinor. Det eies i dag av selskapet Mongstad Refining, hvor Equinor hadde 79 prosent og Shell 21 prosent eierandel, inntil 2013 da Equinor overtok alle aksjene. Raffineriet ble utvidet for omkring 14 milliarder kroner på slutten av 1980-tallet, noe som gjorde at stedet fikk omfattende oppmerksomhet på grunn av budsjettoverskridelser på over seks milliarder kroner. Dette ble kjent som Mongstad-saken, og førte til omfattende utskiftninger i Equinors (den gang Statoil) ledelse. Raffineriet har en kapasitet på 12 millioner tonn råolje i året, og er Norges største utslippspunkt for klimagasser med over 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021.
Oljeterminal
På Mongstad har Equinor også en råoljeterminal med lagerkapasitet på 9,5 millioner fat. Havneanlegget på Mongstad er Norges største målt i tonnasje og Europas største oljehavn etter Rotterdam i Nederland. Det er også et LPG-prosessanlegg (Vestprosess) på området.
Se også
Mongstad Sør
En rekke offshorerelaterte servicevirksomheter er etablert på Mongstad Sør slik at kundenes behov blir ivaretatt innen nærområdet. Totalt utføres ca. 1 000 årsverk på Mongstad Sør. Viktige leverandører på Mongstad innbefatter bla.: WellConnection Mongstad AS, PSW Group AS, Caverion AS, Baker, Haliburton, Deep Sea Mooring, IOS Intermoor, Norsk Gjenvinning og West Piping AS
Mongstad base
Mongstadbase AS er en leverandørstyrt forsyningsbase for ca. 20 installasjoner for Equinor, Wintershall og andre som opererer på den norske kontinentalsokkelen.
Industriutvikling Vest
I 2010 ble det tatt initiativ til å etablere en industriinkubator på Mongstad basert på SIVA sitt konsept. Selskapet ble stiftet 4. mai 2011 som Industriutvikling Vest AS. Selskapet er en inkubator som har som mål å utvikle ny lønnsom forretningsvirksomhet med utgangspunkt i virksomhetene på Mongstad spesielt og Nordhordland og Bergensregionen generelt.
Referanser
- ^ Merker økt interesse for Mongstad, besøkt 10. august 2017
- ^ http://www.statoil.com/no/ouroperations/terminalsrefining/prodfacilitiesmongstad/pages/fullownershipmongstad_nov2013.aspx
- ^ http://www.statoil.com/no/ouroperations/terminalsrefining/prodfacilitiesmongstad/pages/mongstadraffineri.aspx
- ^ Andersen, Ina (13. juni 2022). «Utslippsverstingen er blitt enda verre: Står nå for mer enn 4 prosent av norske CO2-utslipp». Tu.no. Teknisk Ukeblad.
Litteratur
- Georg Johannesen: Romanen om Mongstad, Oslo 1989 ISBN 82-02-12018-7 (ib.), ISBN 82-574-0737-2
- Karl Kolstad: Mongstad. Frå utkantbygd til industristad, Oslo Det Norske Samlaget 1999 ISBN 82-521-5176-0
Eksterne lenker
- Statoil: Mongstad produksjonsanlegg
- IndustCards – «CCGT Power Plants in Norway and Sweden».
- TCM hjemmeside