Musikkarbeidsstasjon
Musikkarbeidsstasjon er et tema som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Siden fremveksten har det vært gjenstand for analyse og studier av eksperter på området, så vel som folk som er interessert i å forstå implikasjonene og konsekvensene. Gjennom årene har Musikkarbeidsstasjon utviklet seg og fått ulike perspektiver, noe som har beriket diskusjonen rundt dette temaet. I denne artikkelen vil vi analysere i detalj egenskapene, virkningen og mulige fremtidsscenarier knyttet til Musikkarbeidsstasjon, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet som har fanget oppmerksomheten til så mange mennesker.
En musikkarbeidsstasjon, også kalt DAW (Digital Audio Workstation), er en type programvare eller dedikert system primært konstruert for å ta opp, redigere og spille av digital lyd. Den har i stor grad erstattet analoge/digitale båndopptakere, samt fysisk lydeffektprosessering og miksekonsoller.
Historie
Digital lyd (PCM) kan spores tilbake til 1930-tallet når Bell Labs lyktes i å digitalisere et analogt signal. Den første digitale lydopptakeren kom imidlertid ikke før i 1975 og ble utviklet av Soundstream. Fairlight slapp i 1979 sin CMI (Computer Musical Instrument) som var svært viktig for utviklingen av harddiskbaserte opptakssystemer. Dette systemet hadde også en grafisk sequencer som fungerte i sanntid kalt Page R, en teknologi som kan sees på som en forgjenger til MIDI.
Den digitale musikkarbeidsstasjonen har sitt opphav fra 1983 når MIDI-teknologien ble lansert. Dette er en kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig for musikkinstrumenter, datamaskiner og annet utstyr å snakke med hverandre ved hjelp av et felles og universalt akseptert språk. De dominante datamaskinprodusentene på denne tiden (blant annet Atari og Commodore 64) slapp snart programvare for sekvensering (Sequencer) som gjorde det mulig for musikere å ta opp MIDI-data direkte på datamaskinen. I 1986 slapp Steinberg det som blir sett på som forløperen til den moderne musikkarbeidsstasjonen, Pro-24. Denne gjorde det mulig å ta opp 24 MIDI-spor, kvantisere MIDI og editere notene. I 1989 slapp samme selskap programvaren Cubase (versjon 1.0) som fortsatt eksisterer i dag (versjon 10). Samme år lanserte selskapet Digidesign (nå Avid) Sound Tools som gjorde det mulig å ta opp digital lyd direkte på en datamaskin. På grunn at at datidens maskiner ikke hadde tilstrekkelig med prosessorkraft var det nødvendig å bruke en ekstern DSP for å kunne prosessere lyden. Selskaper som Opcode benyttet seg også av Digidesign sin DSP og slapp Studio Vision som var det første programmet som gjorde det mulig å redigere både MIDI og lyd. Også Cubase Audio Mac tok i bruk teknologien til Digidesign. Digidesign ga ut oppfølgeren til Sound Tools, Pro Tools, i 1991 som i dag er bransjestandard.
Det neste store gjennombruddet kom senere i 1991 når Steinberg ga ut Cubase Audio for Atari Falcon. Dette var det første programmet som brukte datamaskinens innebygde DSP og krevde ingen ekstern hardware. Steinberg stod også for å utvikle teknologien bak VST (Virtual Studio Technology) som ble gjort tilgjengelig for publikum i Cubase VST i 1996. Med VST ble det mulig å bruke f.eks. EQ, lydeffekter og automatisering i sanntid. Denne teknologien har vært svært delaktig i å gjøre analoge systemer mer eller mindre overflødige. VSTi som ble lansert i 1999 gjorde det også mulig å bruke virtuelle instrumenter i sanntid. VST og VSTi la det siste grunnlaget for den moderne musikkarbeidsstasjonen, og selskaper som Avid (RTAS/AAX) og Apple (AU) utviklet sine egne versjoner av teknologien.
Vanlige funksjoner
Det er store forskjeller på hvilken funksjonalitet ulike musikkarbeidsstasjoner tilbyr, men de mest grunnleggende er:
- Spille inn, redigere og spille av lydfiler
- Mikse flere lydspor sammen
- Ta i mot og sende MIDI-data
- Prosessere lyd via plug-ins (VST, AU, AXX)
- Laste virtuelle instrumenter (VSTi)
- Eksportere lydfiler
Liste over populære musikkarbeidsstasjoner
| Program | Plattform | Utvikler |
|---|---|---|
| FL Studio | PC/Mac/iOS/Android | Image-Line |
| Studio One | PC/Mac | Presonus |
| Ableton Live | PC/Mac | Ableton |
| Reaper | PC/Mac/Linux | Cockos |
| Cubase | PC/Mac/iOS/Android | Steinberg |
| Logic Pro | Mac | Apple |
| Reason | PC/Mac | Reason Studios |
| Bandlab | PC | Cakewalk |
| Bitwig Studio | PC/Mac/Linux | Bitwig |
| Pro Tools | PC/Mac | Avid |
| Garageband | Mac/iOS | Apple |
Referanser
- ^ Rui, Espen (8. februar 2017). «Sequencere, DAW og DJ-utstyr». NRK. Besøkt 25. november 2020.
- ^ a b c d «The History of the DAW». hub.yamaha.com (engelsk). Besøkt 25. november 2020.
- ^ «Musicology: A brief history of the Digital Audio Workstation». mixdownmag (engelsk). 8. mars 2018. Arkivert fra originalen 4. desember 2020. Besøkt 26. november 2020.
- ^ «MIDI From The Inside». The MIDI Association (engelsk). Besøkt 26. november 2020.
- ^ «Musikkskolen (2): Hva er MIDI?». ITavisen (engelsk). 24. januar 2001. Besøkt 26. november 2020.
- ^ a b c IT-Service, Sven Vörtmann-Internet und. «Steinberg Media Technologies». https://www.steinberg.net/ (engelsk). Besøkt 26. november 2020. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ^ May 2011, Future Music30. «A brief history of Pro Tools». MusicRadar (engelsk). Besøkt 26. november 2020.
- ^ February 2020, Computer Music20. «Early DAWs: the software that changed music production forever». MusicRadar (engelsk). Besøkt 26. november 2020.
- ^ «Pro Tools Plug-In Compatibility Grid». avid.secure.force.com. Besøkt 28. november 2020.
- ^ «Work with Audio Units plug-ins». Apple Support (norsk). Besøkt 28. november 2020.
- ^ «The Beginner's Guide To DAWs - The Basics». MusicTech (engelsk). 21. juni 2017. Besøkt 26. november 2020.
- ^ «What Is a DAW (And What Can You Do With It)?». Careers In Music | Music Schools & Colleges (engelsk). 20. juni 2019. Besøkt 26. november 2020.
- ^ «REAPER | About». www.reaper.fm. Besøkt 26. november 2020.
- ^ June 2020, Ben Rogerson10. «The best DAWs 2020: the best digital audio workstations for PC and Mac». MusicRadar (engelsk). Besøkt 26. november 2020.