I artikkelen om Næringsklynge vil vi fordype oss i et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Gjennom de neste linjene vil vi utforske dette emnet i dybden, analysere dets forskjellige fasetter og tilby en fullstendig og detaljert visjon. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, er Næringsklynge et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom data, attester og ekspertanalyser håper vi å kaste lys over dette emnet og gi leserne våre en dyp og berikende forståelse.
Næringsklynge er en betegnelse på en klynge av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom positive eksternaliteter. Samlet og individuell produktivitet kan dermed økes ved at bedrifter i klyngen bidrar til kostnadsbesparelser eller foretar investeringer som kommer andre i næringsklyngen til gode. Begrepet ble popularisert av Michael Porter i boken The Competitive Advantage of Nations fra 1990.
To nasjonale klyngestudier ble gjennomført i Norge i løpet 1990-tallet. Et Konkurransedyktig Norge ble publisert i 1992 ved SNF/NHH og Et Verdiskapende Norge i 2001 ved Handelshøyskolen BI. Et hovedtrekk ved disse studiene var at den norske næringsstrukturen var stabil over tid. I begge studier oppfylte tre næringer kravene om komplett næringsklynge; olje- og gassnæringen, maritim næring og sjømatnæring.