Nils Jensen Ytteborg

I denne artikkelen vil vi ta for oss temaet Nils Jensen Ytteborg, som har vært gjenstand for interesse og analyse innen ulike studieområder. Nils Jensen Ytteborg har fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av sin relevans i ulike sammenhenger. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nils Jensen Ytteborg, analysere dens implikasjoner, utvikling og mulige innvirkninger på dagens samfunn. På samme måte vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger angående Nils Jensen Ytteborg, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse Nils Jensen Ytteborg og bidra til forståelse og diskusjon av dette temaet som angår et bredt spekter av mennesker og interesser.

Nils Jensen Ytteborg
Født18. sep. 1792Rediger på Wikidata
Oslo
Død5. juni 1858Rediger på Wikidata (65 år)
BeskjeftigelseSalmaker, kjøpmann, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Nils Jensen Ytteborg (født 18. september 1792, død 5. juni 1858) var garvermester og stadshauptmann i Christiania.

Ytteborg var, foruten å være en av byens 24 rikeste menn i 1842, også salmakermester, trelasthandler, brennevinsbrenner og bryggerieier for Ytteborgs Bryggeri som senere ble Foss Bryggeri, som han drev 18451846. Ytteborg var forstander ved Prinds Christian Augusts Minde, Mangelsgården, som var arbeidshus for fattiglemmer. Herfra sendte han folk for å arbeide i blant annet sitt eget brenneri. Han var en tid viseordfører i kommunestyret, valgt 14. mars 1837. Ytteborg var stifter av Christiania Haandværkerforening i 1838, og ved det såkalte håndverkervalget i 1850 ble den første håndverker valgt inn på Stortinget, der han satt i én periode – tre år den gangen – fra 1851 til 1853. Han ble kalt håndverksfyrsten for sin ærgjerrighet på penger, offentlige verv og status. Ytteborg ble aldri fullt akseptert blant byens sosiale elite, «de kondisjonerte». Han var en tid branndirektør, som var et ærefullt verv blant byens rikeste, og mottok for dette en liten godtgjørelse fra bykassen.

En vei er oppkalt etter Ytteborg – Garver Ytteborgs vei. Veien ble vedtatt i 1958 (100 år etter hans død) og ligger på Haugenstua i bydel Stovner i Oslo der den er adresse for noen av byens største boligblokker.

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 966

Kilder

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata