Norges ambassade i Moskva
I dagens verden er Norges ambassade i Moskva et tema som vekker interesse og oppmerksomhet hos et bredt spekter av enkeltpersoner. Enten for dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller betydningen for fremtiden, har Norges ambassade i Moskva blitt et samlingspunkt for diskusjon og debatt. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Norges ambassade i Moskva, analysere dens utvikling over tid, dens implikasjoner og mulige implikasjoner for den moderne verden.
| Norges ambassade i Moskva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Russland | ||
| Sted | Arbat-distriktet | ||
| Kart | |||
 Norges ambassade i Moskva 55°45′14″N 37°35′46″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Norges ambassade i Moskva ligger i Povarskaja-gaten 7 i Moskva sentrum. Robert Kvile er Norges ambassadør til Russland.
Hvert år er 30 000 russere innom ambassaden for å søke om visum. Dette gjør at Norges ambassade i Moskva er den norske utenriksstasjonen som håndterer flest visumsøknader.
Bakgrunn
Norge etablerte i 1924 en legasjon i Sovjetunionen og Andreas Tostrup Urbye ble første minister. Fra 1927 til 1929 jobbet også den russisktalende Vidkun Quisling her, da legasjonen hadde fått merarbeidet med å representere britiske interesser. Under andre verdenskrig oppgraderte de allierte stormaktene statusen til mindre lands diplomatiske representasjoner og i 1942 ble den norske legasjonen omgjort til ambassade.
Ambassadebygningen
Norge overtok ambassadebygningen i Moskva tidlig på 1940-tallet, og disponerer bygården mot at Russland får disponere Drammensveien 74 i Oslo. I 2009 stod ambassadebygningen klar igjen etter tre og et halvt år med oppussing. I prosessen ble blant annet fasaden ut mot Povarskaja totalrenovert.
Tidlig på 1970-tallet skaffet KGB seg tilgang til ambassadebygningen og dens kommunikasjonsutstyr i infiltrasjonen av Norges ambassade i Moskva, der KGB rekrutterte en norsk vaktassistent ved ambassaden. Saken førte til norsk protest, og en sovjetisk diplomat ble utvist fra Norge mens vaktassistenten ble dømt for spionasje.
Sendemenn og ambassadører
- 1906–1918 Nikolai Prebensen stasjonert i St. Petersburg frem til den russiske revolusjon
- 1924–1939 Andreas Tostrup Urbye, ble Norges første sendemann til det nye Sovjet
- 1939–1941 Einar Maseng, sendemann/ambassadør
- 1942–1946 Rolf Andvord, ambassadør, også sendemann til Teheran
- 1946–1949 Hans Christian Berg, også sendemann til Teheran
- 1949–1951 Carsten Jacob Helgeby (døde sent i 1951, Lars Jorstad var stedfortreder)
- 1951–1953 Jens Schive
- 1954–1958 Erik Braadland
- 1958–1961 Oscar Christian Gundersen
- 1961–1965 Frithjof Halvdan Jacobsen
- 1966–1970 Ivar Lunde
- 1970–1974 Frithjof Halvdan Jacobsen
- 1975–1979 Petter Graver
- 1979–1985 Dagfinn Stenseth
- 1985–1990 Olav Bucher-Johannessen
- 1990–1994 Dagfinn Stenseth
- 1994–1999 Per Tresselt
- 2000–2008 Øyvind Nordsletten
- 2008–2013 Knut Hauge (diplomat)
- 2013–2018 Leidulv Namtvedt
- 2018–2022 Rune Resaland
- 2022– Robert Kvile
Referanser
- ^ Storbritannia og Russland var 1927 til 1929 uten diplomatiske forbindelser (brutt), ifølge De uunnværlige flinke av Gudrun Ræder, som var stasjonert i Moskva med sin søster fra 1929. Minister Urbye var deres morbror og hans to døtre jobbet også ved legasjonen. Andre tilsatte rundt 1930 var legasjonsråd Alfred Danielsen og legasjonssekretær Per Preben Prebensen.
- ^ Legasjonen/Ambassaden i Moskva, Russland Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine., Arkivportalen.
- ^ Bergfald, Odd (1975). KGB operasjon Norge. Oslo: Hjemmenes forlag. ISBN 8270061514.
- ^ Detaljer fra denne tiden er gitt i En fører blir til.
Kilder
- «Vår mann i Moskva takker av». Statsbygg. 3. juni 2009. Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 30. september 2009.
Eksterne lenker
- Ambassadens nettsider Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine.