I dagens verden er Norges sopp- og nyttevekstforbund et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den økonomiske sfæren, har Norges sopp- og nyttevekstforbund blitt et samlingspunkt i en rekke debatter og diskusjoner. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Norges sopp- og nyttevekstforbund blitt et relevant tema i folks daglige liv, og påvirker aspekter som personlige relasjoner, politikk, helse, utdanning og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Norges sopp- og nyttevekstforbund på ulike aspekter av hverdagen, samt analysere dens relevans i dagens verden.
Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som skal virke for økt bruk og kunnskap om sopp og nyttevekster og ble dannet 1. januar 2005 ved å slå sammen Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen. Til sammen er det nå 35 medlemsforeninger tilsluttet forbundet og de har tilsammen rundt 5000 medlemmer.
Norges sopp- og nyttevekstforbund utgir sentralt medlemsbladet Sopp og nyttevekster og det vitenskapelige tidsskriftet Agarica. De fleste aktivitetene skjer lokalt. Det arrangeres ekskursjoner og turer i den grønne årstida, og møter med lysbildeforedrag i vinterhalvåret. I tillegg har flere avdelinger kartleggingsprosjekter på gang.
Norges sopp- og nyttevekstforbund er sammen med 9 andre foreninger medlem av SABIMA (SAmarbeidsrådet for BIologisk MAngfold)
NSNF er en av 5 organisasjoner som samarbeider med Artsdatabanken om å drive Artsobservasjoner.
Forbundet arrangerer soppkontroller i Norge i løpet av året. I 2017 lanserte de dessuten en gratis app, kalt «Digital soppkontroll».
Kontrollen utføres av soppkontrollører som i skal ha ID-kort utstedt av forbundet. For å bli soppkontrollør må en ha bestått «Prøve for soppsakkyndige, og vedlikeholde kunnskapen med kurs med høyst 5 års mellomrom. Fra 1953 til 2015 hadde 718 personer bestått denne, og omtrent 300 av disse er aktive.
På soppkontrollen vil den soppsakkyndige gå gjennom all soppen som finnes i kurven og sortere spiselige og uspiselige arter. Dersom det finnes farlige giftsopper som grønn fluesopp, hvit fluesopp eller spiss giftslørsopp blant soppene, må all soppen kasseres. Dersom det er tid, kan kontrolløren også drive opplæring. Kontrolløren er bare ansvarlig for sopp som vises fram for kontroll.