Norsk Front (illegal avis)

I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Norsk Front (illegal avis), et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens historiske relevans, har Norsk Front (illegal avis) generert endeløse debatter og diskusjoner som har ført til en dyp analyse av dens forskjellige fasetter. Gjennom denne artikkelen vil vi ta en titt på de mange dimensjonene til Norsk Front (illegal avis), dens implikasjoner på ulike områder og dens innflytelse på historiens gang. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Norsk Front (illegal avis).

Norsk Front var en av de illegale avisene som ble utgitt i Oslo under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Gruppa bak avisen hadde alt i 1941 begynt å sende ut illegale, navnløse publikasjoner. De var også involvert i flyktningetransport til Sverige og etterretning. I 1943 startet de den illegale Norsk Front. Det var en nyhetsavis, som ved frigjøringen var den inne i sin tredje årgang. Den 9. april 1945 publiserte avisen utgave nummer 41. Opplaget startet på om lag 2000, men økte til 7000 mot slutten av krigen. Største delen av tiden ble Norsk Front stensilert, men det siste tiden klarte gruppa å få den ut i boktrykk.

Redaktør var Knut Haukaness. Ellers deltok blant andre Arne Foss, Bjarne Gukild, Nils Lone, Toralv Ølen og Erling Øyen på den redaksjonelle siden.

Leder for trykkingen var Thorleif Enger, som ble skutt av tyskerne i forbindelse med et illegalt oppdrag i 1944 på Hauketo i Oslo.

I distribusjonen var Lars Homlong, Knut Lillegraven og Torleif Rode sentrale. Hans Henrik Holm og Frøydis Haavardsholm deltok også i arbeidet med avisen.

Referanser

  1. ^ Side 115. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
  2. ^ Side 21. Hans Luihn (red): Illegale aviser 1940 – 1945. AL Biblioteksentralen (1995) ISBN 82-7022-165-1
  3. ^ Side 106. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  4. ^ Side 115. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5