I dagens verden har Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening blitt et tema av interesse for mange mennesker. Siden oppstarten har Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner, og generert debatter, samtaler og refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunnet. Dens tilstedeværelse har blitt tydelig på forskjellige områder, fra populærkultur til politikk, inkludert vitenskap, teknologi og kunst. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har klart å overskride barrierer og grenser, og blitt et element som er tilstede i hverdagen til millioner av mennesker rundt om i verden. Med viktige implikasjoner på globalt nivå har Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening posisjonert seg som et relevant tema som fortjener å bli analysert og diskutert fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, analysere virkningen, utfordringene og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.
| Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1978 | ||
| Land | Norge | ||
| Medlemskap | European Writers' Council | ||
| Nettsted | nffo.no (no) | ||
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er en fagforening og interesseorganisasjon for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen ble stiftet som Faglitterær forfatterforening i april 1978, og tok i 1990, under nytt navn, opp i seg den separate organisasjonen Norsk faglitterær oversetterforening.
Foreningens formål er å sikre medlemmenes faglige og økonomiske interesser gjennom forhandlinger med offentlige og private institusjoner om vilkår for utgivelse og bruk av faglitteratur, om vederlagsordninger m.v. NFFO arbeider også for å fremme god faglitteratur og å styrke norsk skriftspråk, noe som blir stadig viktigere i et samfunn bygd på høye krav til kunnskap. NFFO er utgiver av tidsskriftet Prosa, og arrangerer jevnlig kurs og seminarer rundt sakprosarelaterte tema.
NFFO er forhandlingspartner overfor Den norske Forleggerforening og andre utgivere av faglitteratur. Foruten å forhandle om avtaler for utgivelse i bokform har foreningen de siste årene viet mye oppmerksomhet til forhandlinger om vilkår for elektroniske utgivelser.
Foreningen har (pr. 31.12.18) 5297 medlemmer, hvorav 4740 forfattere, 307 oversettere og 250 dobbeltmedlemmer (registrert som både forfattere og oversettere). Foreningen tar opp medlemmer etter søknad, og søkerne må dokumentere rettigheter til minst 100 sider med sakprosa.
NFFO ledes av et styre valgt av foreningens øverste organ – årsmøtet. Styret har åtte medlemmer og tre varamedlemmer, og ledes av leder og nestleder. Styrets arbeidsutvalg forbereder saker for styret og følger opp styrets vedtak sammen med administrasjonen. AU består av leder, nestleder og generalsekretær.
Foreningens leder per 2022 er Aage Borchgrevink, og generalsekretær er Arne Vestbø. Tidligere leder Geir Hønneland.
Foreningen forvalter gjennom Det faglitterære fond store stipendmidler fra kollektivt kopivederlag og bibliotekvederlag til rettighetshavere. Stipendene tildeles både til medlemmer og ikke-medlemmer, så lenge de innfrir kravet til medlemskap. Styreleder i Det faglitterære fond i 2019–2020 er Gunhild J. Ecklund.