Nyttårsaften
I denne artikkelen skal vi utforske Nyttårsaften og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Vi vil fordype oss i ulike perspektiver og analyser for bedre å forstå dens innflytelse på samfunn, økonomi, politikk og kultur. Nyttårsaften har vært gjenstand for studier og debatt gjennom historien, og dens relevans er fortsatt grunnleggende i dag. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å undersøke hvordan Nyttårsaften har formet og fortsetter å forme vår verden, og hvordan vi kan forstå og adressere dens utfordringer og muligheter i fremtiden.
Nyttårsaften, den 31. desember, er årets siste dag og markerer slutten på det gregorianske kalenderåret og begynnelsen på et nytt, som innledes med 1. nyttårsdag. Nyttårsaften falt i 2023 på en søndag, og faller i 2024 på en tirsdag.
I Europa brukes ulike navn på årets siste kveld. Navnene kan til norsk oversettes med bl.a. nyttårsaften, den gamle natt eller Silvester.
Mannsnavnet Silvester (norsk: fra skogene, av latin silva, (skog)) brukes i en rekke europeiske språkområder som navn på årets siste dag. Navnets opprinnelse går tilbake til 1582 da den gregorianske kalender ble omlagt slik at årets siste dag ble flyttet fra 24. desember til 31. desember. Denne dagen var identisk med dødsdagen til pave Sylvester I i 335. Den liturgiske kalender viser fra 813 denne dagen som hans navnedag.
På engelsk, dansk, svensk, norsk og portugisisk er det vanlig at navnet refererer til det kommende året og man taler om New Year's Eve, nytårsaften, nyårsafton, nyttårsaften og Véspera de Ano-Novo.
I norsk katolsk tradisjon er denne dagen kalt Sylvesteraften eller Sylfestkvelden.
Tysk
I Tyskland er Silvester (skrevet med i) den fremherskende navnebruk. I noen deler av landet kalles dagen også Altjahr (gammeltår), Altjahrsabend (gammeltårskvelden) eller das Alte Jahr.
Kroatisk og slovensk
Silvester brukes også i deler av Kroatia og Slovenia i formen Silvestrovo (Silvesters dag).
Italiensk, fransk, polsk, tsjekkisk og esperanto
Silvester går igjen også på italiensk i notte di San Silvestro, på fransk kalles kvelden Reveillon de la Saint-Sylvestre, på polsk Sylwester, på tsjekkisk Silvestrovské oslavy og på esperanto Silvestro.
Spansk
På spansk kalles kvelden nochevieja (den gamle natt).
Nederlandsk
I nederlandsk tradisjon brukes Oudejaarsavond, Silvester eller Silvesteravond om årets siste kveld.
Feiringen
I vestlige land feires denne dagen gjerne med en fest eller et selskap enten hjemme eller ute, som ofte kulminerer med nedtelling til det nye årets begynnelse ved midnatt, og denne tradisjonen er etterhvert utbredt over hele kloden. Fyrverkeri og sjampanje er vanlige innslag. I Norge er det vanlig å spise blant annet pinnekjøtt, ribbe eller kalkun på nyttårsaften.
Mange steder arrangeres det offentlig fyrverkioppskytning i tillegg til eller som erstatning for privat oppskytning. Steder som Berlin, Chicago, Edinburgh, Los Angeles, London, New York, Paris, Rio de Janeiro, Sydney, Toronto og Tokyo er kjente for sine nyttårsmarkeringer.
Rummelpot eller rumlepot er en dansk-nordtysk skikk, hvor barna på nyttårsaften går sminket og utkledd gjennom byen med en rummelpot (folkemusikkinstrument).
Nyttårsaften er offisiell fridag i enkelte land, som f.eks. Australia, Argentina, Brasil, Frankrike, Mexico, Filippinene og Venezuela.
Innen heksereligionen Wicca er nyttårsaften 31. oktober.
Se også
Eksterne lenker
- (en) New Year's Eve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Jahreswechsel – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |