I dagens verden er Oberkommando der Wehrmacht et tema som har vakt stor interesse og debatt. Med tiden har dette temaet fått aktualitet og blitt et interessepunkt for ulike samfunnssektorer. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Oberkommando der Wehrmacht, fra dens innvirkning på folks daglige liv til forholdet til økonomi, politikk og kultur. I denne artikkelen skal vi utforske Oberkommando der Wehrmacht grundig og analysere dens betydning i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, gjennom dens implikasjoner på ulike områder, presenteres Oberkommando der Wehrmacht som et tema med stor kompleksitet og viktighet i dag.
| Oberkommando der Wehrmacht | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1938–1945 | ||
| Land | Tyskland under Det tredje riket | ||
| Etablert | 4. februar 1938 | ||
| Våpengren | Wehrmacht | ||
| Sjef | Wilhelm Keitel | ||
| Operativt oppdrag | |||
Oberkommando der Wehrmacht (forkortet OKW, på norsk Vernemaktens overkommando) var den høyeste militære planleggings- og forvaltningsmyndighet i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1938 til 8. mai 1945.
OKW ble opprettet etter at feltmarskalk og forsvarsminister Werner von Blomberg (1878–1946) ble tvunget til å gå av fra embetet i Wehrmacht, den tyske «vernemakten», underlagt Rikskrigsministeriet (Reichswehrministerium fram til 1935, siden kalt Reichskriegsministerium). Det rettslige grunnlag for opprettelsen var en forordning gitt av Adolf Hitler 4. februar 1938.
Leder for OKW var under hele embedets eksistens generalfeltmarskalk Wilhelm Keitel (1882–1946).
Kommandoens standort var i Wünsdorf ved Zossen nær Berlin.
OKW hadde ingen umiddelbar kommandomyndighet over ledelsesstabene til de tre våpengrenene av Wehrmacht, som alle hadde sine egne overkommandoer: Oberkommando des Heeres (OKH), Oberkommando der Marine (OKM) og Oberkommando der Luftwaffe (OKL). OKWs funksjon tilsvarte det oppløste krigsministeriets.