I dagens verden er Offentlig fridag en problemstilling som har blitt stadig mer aktuell i samfunnet. Siden fremveksten har den påvirket forskjellige aspekter av dagliglivet, og generert debatter, kontroverser og betydelige transformasjoner. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, fra det politiske til det kulturelle, og har klart å fange oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Gitt mangfoldet av meninger og perspektiver, er det avgjørende å analysere i detalj og kritisk hvilken rolle Offentlig fridag spiller i dag, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Det er derfor vi i denne artikkelen foreslår å uttømmende og objektivt undersøke de ulike aspektene knyttet til Offentlig fridag, for å tilby en helhetlig visjon som lar oss forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.
Offentlig fridag er en betegnelse på dager da arbeidstakere har en betalt fridag. Betegnelsen er hyppig i bruk, men er ikke definert i lovverket, som benytter andre termer.
I Norge er søndag en offentlig fridag. Det samme er de følgende ti dagene.
Unntatt 1. og 17. mai er disse dagene helligdager, i likhet med alle søndager. Helligdager har sitt grunnlag i den evangelisk-lutherske religionen, og markerer ulike høytidsdager i denne. De reguleres av lov om helligdager og helligdagsfred. Ifølge denne loven begrenser det adgangen til å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner på helligdager. Butikker må også i hovedsak holde stengt på helligdager. Det er ikke fastsatt tilsvarende forbud mot tjenesteyting på helligdager, men arbeidsmiljøloven har begrensninger i adgangen til å arbeide på søndager.
Lov om helligdager og helligdagsfred regulerer også 1. påskedag og 1. pinsedag. Disse dagene kalles imidlertid ikke vanligvis for offentlige fridager, da de faller på en søndag, da arbeidstakerne likevel har fri. Loven foreskriver også ro på julaften, påskeaften og pinseaften etter klokka 16.
Helligdagene kan deles i to, nemlig faste helligdager, som faller på samme dato og ulik ukedag, og bevegelige helligdager, som faller på ulik dato og samme ukedag. 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Kristi Himmelfartsdag feires 39 dager etter 1. påskedag, mens pinsen feires 49 dager etter 1. påskedag.
Foruten 1. nyttårsdag har vi 17. mai som er Norges nasjonaldag og 1. mai som er Arbeidernes internasjonale kampdag. Disse to dagene regnes som høytidsdager og har en ikke-religiøs bakgrunn.
Fra tid til annen blir det foreslått at en eller flere offentlige fridager strykes. Begrunnelsene kan være ulike:
Dersom offentlige fridager faller på en lørdag eller søndag, får arbeidstakerne i Norge en fridag mindre. I land som USA, Canada og Storbritannia gjør man det annerledes. Her får arbeidstakerne fri påfølgende mandag i disse tilfellene.
I Norge har hele landet akkurat de samme fridagene. I land som Tyskland og Spania blir offentlige fridager fastsatt av regionene, og derfor varierer de.