I den moderne verden har Ole F. Harbek fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin rolle i populærkulturen eller sin relevans i akademia, har Ole F. Harbek blitt et tilbakevendende samtaleemne. Faktisk er det ikke overraskende at Ole F. Harbek er gjenstand for debatt og analyse på en rekke områder, siden dens innflytelse strekker seg til flere aspekter av det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske Ole F. Harbek-fenomenet i dybden, adressere dets ulike fasetter og analysere dets betydning i den nåværende konteksten.
Ole F. Harbek | |||
---|---|---|---|
Født | Ole Fingalf Harbek 26. juli 1887 | ||
Død | 1. mars 1974 (86 år) | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden |
Ole Fingalf Harbek (født 26. juli 1887 i Larvik, død 1. mars 1974) var en norsk jurist. Han var sorenskriver i Nedre Romerike sorenskriverembete fra 1936 til 1950 og i Horten sorenskriverembete fra 1950 til 1957. Fra 15. april til 25. september 1940 var han medlem av det upolitiske Administrasjonsrådet med ansvar for Justis- og politidepartementet. Harbek var også tiltenkt en plass i det påtenkte riksrådet under Riksrådsforhandlingene i 1940. Tyskerne ville ikke godta at Harbek skulle ha en plass i riksrådet, og forhandlingene brøt sammen.
Ole Harbek var svoger til Olaf Martin Devik.
Harbek ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1963.