Oranje-husordenen

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Oranje-husordenen, et tema som har vakt stor interesse og debatt de siste årene. Oranje-husordenen er et tema av stor relevans og betydning for samfunnet vårt, siden det har implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mange fasettene og dimensjonene til Oranje-husordenen, fra dens opprinnelse og utvikling til dens konsekvenser og ettervirkninger på forskjellige områder. Likeledes vil vi analysere ulike perspektiver og tilnærminger på Oranje-husordenen, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon som lar leseren forstå dette temaet grundig.

Ordenstegn for familieordenen Oranje-husordenen.

Oranje-husordenen (nederlandsk: Huisorde van Oranje) er en orden knyttet til Nederlands kongehus, huset Huset Oranien-Nassau. Ordenen ble innstiftet 19. mars 1905 av dronning Wilhelmina. Kongen er stormester for Oranje-husordenen. Tildeling skjer etter kongen personlig beslutning og trenger ikke tilslutning fra regjeringen. Tildeling skjer som belønning for fortjenester av kongen og den kongelige familie.

Opphav og utvikling

Oranje-husordenen hadde opprinnelig fem trinn, senere utvidet til seks, samt ærestegn og medaljer, til sammen atten forskjellige trinn. Ordenens struktur ble kraftig endret 30. november 1969 og har nå en tredelt struktur, slik at ordenen ble delt i tre og medaljene samlet i to kategorier. Ordenstegnene har etter dette felles design, som består av et emaljert kors, som i midten har en medaljong med jakthornet, huset Oranjes våpenskjold, omgitt av mottoet «JE MAINTIENDRAI». Korset er lagt på en krans i gull. Fargen på korset er forskjellig for ordenens tre varianter og korset er enten rødt, hvitt eller blått. Dette er fargene i Nederlands flagg.

Oranje-husordenen

Grunnstammen i ordenen er familieordenen, som fortsatt betegnes Oranje-husordenen. Denne delen av ordenen er inndelt i tre grader:

  • Storkors (Grootkruis)
  • Stort æreskors (Groot Erekruis)
  • Æreskors (Erekruis)

Ordenstegnet har kors i rød emalje. Det er opphengt i et ordensbånd i dynastiets oransje farge. Ordensstjernen har åtte tagger og en midtmedaljong med jakthorn og ordenens motto.

Oranje-husordenen tildeles utelukkende medlemmer av den nederlandske kongelige familie.

Oranje-husordenens kroneorden

Ordenstegn for Oranje-husordenens kroneorden.

Ordenens annen del kalles Kroneordenen (nederlandsk: De Kroonorde) og er tiltenkt utlendinger. Tildeling skjer i særdeleshet i forbindelse med statsbesøk.

Ordenen er inndelt i fem grader:

  • Storkors (Grootkruis)
  • Stort æreskors med stjerne (Groot Erekruis met plaque)
  • Stort æreskors (Groot Erekruis)
  • Æreskors med rosett (Erekruis met rozet)
  • Æreskors (Erekruis)

Ordenskorset er hvitemaljert og ordensbåndet er oransje med striper i rødt, hvitt og blått. Ordensstjernen er firkantet i formen og har midtmedaljongen med jakthorn, samt ordenens motto.

En æresmedalje i valørene gull, sølv og bronse er tilknyttet denne del av ordenen.

Ordenen for fortjeneste og lojalitet

Ordenstegn for Ordenen for fortjeneste og lojalitet.

Ordenens tredje del er Ordenen for fortjeneste og lojalitet (nederlandsk: De Orde van Trouw en Verdienste). Denne delen av ordenen har to grader:

  • Kors i gull (Kruis in goud)
  • Kors i sølv (Kruis in Zilver)

Ordenen for fortjeneste og lojalitet er tiltenkt belønning for innsats i kongehusets tjeneste og tildeles først og fremst medlemmer av hoffets stab. Korset i gull tildeles etter førti års tjeneste, korset i sølv for tjeneste i tjuefem år.

Ordenskorset er i blå farge. Ordensbåndet er oransje.

Norske innehavere

Kong Harald og dronning Sonja er begge innehavere av storkors av Oranje-husordenens kroneorden, det samme var prinsesse Astrid. Prinsesse Ragnhild har mottatt stort æreskors med stjerne av Oranje-husordenens kroneorden.

Kilder

  • Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
  • C. Peter Mulder og Rafal Heydel-Mankoo: «The House Order of Orange» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 691–693.

Eksterne lenker