Pailou
Pailou-utgaven er en av de mest aktuelle problemene i dag. Dens innvirkning dekker ulike aspekter av samfunnet, fra økonomi til politikk, inkludert kultur og teknologi. I denne artikkelen vil vi analysere Pailou i dybden, utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innflytelse på forskjellige områder. I tillegg vil vi se nærmere på debattene og kontroversene rundt Pailou, samt mulige fremtidige implikasjoner av dette fenomenet. Med denne detaljerte analysen håper vi å gi et fullstendig og rikt perspektiv på Pailou, slik at leseren bedre kan forstå dens relevans i dagens verden.
En pailou (kinesisk: 牌楼) er en port som utgjør et populært element i kinesisk arkitektur. Den kalles også gjerne for en paifang 牌坊.
Ordet pailou er sammensatt av pai (牌 = innskriftstavle) og lou (楼 = fleretasjes bygg). Sluttleddet fang (坊 = kvarter) benyttes gjerne der porten går inn til et avlukket boligkvarter eller lignende.
De kan ha vært inspirert av torana-tempelportene i India. Under Tangdynastiet ble de gjerne kalt wutoumen (乌头门, «svarttopport»), fordi øverste del av sidestolpene var smartmalte.
Pailouer ble oppført i Kina av stein eller tre. De har bølgende tak med en rekke buer. De kan tildels sammenlignes med europeiske triumfbuer, særlig dersom de skal minne om personer eller hendelser. De kan også rett og slett være særlig seremonielle eller høytidelige inngangsmarkeringer.
Slike byggverk har også spredt seg til bruk utenfor Kina, – enhver Chinatown av noen størrelse gjør sitt ytterste for å få på plass en slik inngangsmarkering inn til sitt område.
Kulturminner i Kina
På Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner er det blitt oppført en rekke verneverdige pailouer, blant annet:
- Nange pailouqun (南阁牌楼群), en gruppe på fem – tidligere syv -, fra Mingdynastiet; i Yueqing i provinsen Zhejiang,
- Taiheyan pailou (太和岩牌楼, Qing-dynastiet, i Jiexiu i Shanxi,
- Xidicun gu jianzhuqun (西递村古建筑群, i fylket Yi i Anhui.
Historikk bak ordet Paifang
Ordet Pai-fang (牌坊) var opprinnelig en kollektiv betegnelse på de to øverste nivåer av de administrative inndelningene og underavdelningene av en tradisjonell kinesisk by. Den største delen (avdelingen) av en by i eldre tiders Kina ble kalt fang (坊). Hver fang (坊) ble avskjermet av murer eller stakitt, og portene for hver inngjerdet/muromgitt avdelnng ble stengt hver kveld og ble befolket gjennom natten. Hver fang (坊) ble videre inndelt i flere pai (牌), og de i sin tur i flere hutonger. Dette system nådde sitt høydepunkt under Tangdynastiet, og ble beholdt under de påfølgende dynastiene. For eksempel bestod Beijing under Mingdynastiet av totalt 36 fang (坊). Paifang er altså en sammensetning av disse två underavdelinger av en kinesisk by.
Opprinnelig ble ordet paifang (牌坊) brukt om en port til en fang (坊) og for markeringen av en inngang til et bygningskompleks eller en by. Allerede under Songdynastiet hadde slike paifang (牌坊) utviklet seg til å omfatte rent dekorative monumenter, en utsmykning i bylivet.
-
Pailou foran National Wuhan University (1920) -
Pailou i Shenyang -
Pailou i det gamle Beijing -
Pailou foran Tsoyingtempelet på Taiwan
