I denne artikkelen skal vi utforske Pedagogikk og dens innvirkning på dagens samfunn. Pedagogikk er et tema som har skapt stor interesse i nyere tid, siden dets innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Siden opptredenen har Pedagogikk utløst debatt og refleksjon i ulike sektorer, noe som har ført til en grundig analyse av implikasjonene. Slik sett er det interessant å vite mer om Pedagogikk og hvordan den har utviklet seg over tid, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Derfor vil vi i de neste linjene fordype oss i de mange fasettene til Pedagogikk og dens rolle i dagens samfunn.
Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som handler om «oppdragelse, undervisning og sosialisering i alle aldre og på alle livets områder». Pedagogikk er nært knyttet opp mot fagområdene psykologi, filosofi og sosiologi.
Som fag har pedagogikk både en teoretisk og praktisk side. Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse og undervisning og belyse forholdet mellom disse virksomhetene og individ, samfunn og kultur. Praktisk dreier det seg om, gjennom ulike undervisnings- og oppdragelsestiltak, å legge til rette for læringsprosesser for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter, holdninger, normer og verdier og for utvikling av de ulike sider ved menneskets personlighet [trenger referanse].
Forholdet mellom teori og praksis i pedagogikken kan enklest uttrykkes slik at den primære hensikten med det teoretiske arbeidet er å bidra til en mer reflektert og forbedret praksis.
Mot slutten av 1800-tallet løsrev pedagogikken seg fra avhengighetsforholdet til teologi og filosofi og etablerte seg etter hvert som en egen vitenskapelig disiplin. I dag er pedagogikk som vitenskap både deskriptiv, årsaksforklarende og normativ [trenger referanse].
Som fag og studium deles pedagogikken gjerne inn i ulike pedagogiske disipliner eller forskningsområder. Noen av disse er vokst fram gjennom kontakten med andre vitenskaper. Det gjelder disipliner som pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi, pedagogisk filosofi og historisk pedagogikk. Andre disipliner har en mer umiddelbar tilknytning til den pedagogiske situasjonen, slik som didaktikk (undervisningsteori) og oppdragelsesteori, der en forsøker å analysere og systematisere den pedagogiske virkelighet med sikte på å utvikle prinsipper og retningslinjer for den pedagogiske praksis. De ulike pedagogiske disiplinene har imidlertid stor berøringsflater med hverandre på den måten at det samme problemet ofte blir betraktet fra forskjellige synsvinkler, alt etter i hvilken disiplin problemet blir tatt opp.
Utdanning innenfor pedagogikken har to retninger. Profesjonsstudier og akademiske studier.
Profesjonsutdanningene er
Lærer- og førskolelærerutdannigen tilbys ved lærerhøyskolene, mens praktisk-pedagogisk utdanning er en tilleggsutdanning for de som allerede har en akademisk eller yrkesfaglig utdannelse. Praktisk-pedagogisk utdanning gir rett til å undervise i skolen innenfor et avgrenset fagfelt.
De akademiske studiene fører frem til en bachelor- eller mastergrad. Akademiske studier innenfor pedagogikk tilbys ved de fleste høyskoler, og alle landets universiteter.