Polakker

I den moderne verden har Polakker blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten for sin innvirkning på helse, økonomi, miljø eller kultur, har Polakker fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Når vi beveger oss inn i det 21. århundre, blir viktigheten av å forstå og adressere Polakker stadig mer presserende. Denne artikkelen søker å utforske de ulike fasettene til Polakker, analysere årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar den sikte på å belyse et problem som ikke bare påvirker livene våre på individnivå, men som også har storstilte konsekvenser for samfunnet som helhet.

Polakker (fra polsk polak) er en slavisk folkegruppe som snakker det vestslaviske språket polsk. 98 % av Polens befolkning er polakker. Polsk tales også i Vilnius fylke i Litauen. Det bor også rundt 20 millioner polske statsborgere utenfor Polens grenser, primært som arbeidsinnvandrere i andre EU- og EØS-land i kortere eller lengre perioder.

I senere år har mange polakker innvandret til Norge. Det ble i 2011 ble anslått å være i alle fall 120,000 fastboende polakker i Norge, noe som gjør dem til den største immigrantgruppen I Norge.

Eksonym

Det norrøne ordet for polakker er «læsir».

fragment av Sagaen «...Tryggvi ok Tvívívill höfðu komit 12 skipum: Læsir hafði skeið ok alla skipaða með köppum»

Referanser

  1. ^ «polakk», NAOB
  2. ^ «120.000 polakker i Norge (Innenriks)», Aftenposten.no
  3. ^ «Laesir is the Old Norse term for the Ljachar, a people near the Vistula in Poland», i: Andersson, Theodore Murdock; Gade, Kari Ellen: Morkinskinna : The Earliest Icelandic Chronicle of the Norwegian Kings (1030-1157). ISBN13 9780801436949; s. 471; «The word here for Poles is "Laesum" - the dative plural from a nominative plural "Laesir"», i: The Ukrainian review. 1963. s. 70
  4. ^ Äfven i ett annat slaviskt lånord år ja substitueradt med æ, nåmligen læsir = Ijach, n. pi. Ijasi «Polack», i: Olrik, Axel: Festskrift til Vilh. Thomsen, s. 126 f.; Arkiv för nordisk filologi: t. 19-20. s. 280
  5. ^ Kwartalnik historyczny, Instytut Historii. Polska Akademia Nauk. t. 108, edition 1-3. 2001, s. 18, op. cit. Sagubrod, s. 64