Politifullmektig

I dagens verden har Politifullmektig fått enestående relevans. Enten det er innen teknologi, politikk, underholdning eller et hvilket som helst annet felt, har Politifullmektig blitt et konstant samtaleemne og en uuttømmelig kilde til interesse og debatt. Dens innvirkning spenner fra beslutningene vi tar i våre daglige liv til de store transformasjonene vi er vitne til globalt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle fasettene til Politifullmektig, og avdekke både dens praktiske implikasjoner og dens symbolske betydning. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å belyse de ulike aspektene som gjør Politifullmektig til et fenomen verdig å analysere og undersøke.

Skulderdistinksjon for en politifullmektig

Politifullmektig er en tittel på en politijurist, og er den laveste stillingsbetegnelsen for jurister i påtalemyndigheten. Stillingen er begynnerstillingen for politijurister, som siden kan bli forfremmet til politiadvokat og høyere lederstillinger. Politifullmektig er den laveste graden i ledelsesnivået i politiet, omtalt som høyere grader i politietaten og tradisjonelt som politiembetsmenn. I politiet brukes forkortelsen «pf.» om stillingsbetegnelsen politifullmektig.

Stillingstitler innen påtalemyndigheten

En nærmere oversikt over påtalemyndighetens tjenestemenn følger av straffeprosessloven § 55. Når en representant for påtalemyndigheten opptrer i retten i en straffesak omtales hen vanligvis som aktor, eventuelt anklager eller offentlig anklager. Dersom en politijurist opptrer i retten i andre sammenhenger, for eksempel i fengslingsmøter etter utlendingslovens bestemmelser (utlendingslovens § 106 første ledd bokstav a og b), er den korrekte betegnelsen at vedkommende opptrer som statens prosessfullmektig.

Opprykk til politiadvokat

Etter å ha vært politifullmektig i minimum ett år kan man etter søknad få utvidet påtalekompetanse, noe som innebærer at en kan ta ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b-d. Dette innebærer også vanligvis at politifullmektigen blir politiadvokat. Det er dog ikke uvanlig at politifullmektiger først får dette etter et par års tjeneste som politifullmektig. Det er for øvrig politimesteren i det enkelte politidistrikt som fremmer en skriftlig anmodning om dette på vegne av den enkelte politifullmektig, og det er videre førstestatsadvokaten ved det respektive statsadvokatembede politidistriktet hører inn under, som avgjør hvorvidt anmodningen skal tas til følge eller ikke. Politimesterens anmodning tas kun til følge dersom førstestatsadvokaten, etter å ha foretatt en totalvurdering, anser politfullmektigen å være faglig dyktig nok til å kunne inneha utvidet påtalekompetanse.

Ikke politifullmektiger i alle politidistrikter

Stillingsbetegnelsen politifullmektig benyttes ikke av alle politidistrikter. I disse distriktene blir nye påtalejurister vanligvis ansatt som politiadvokat.

Politijuristene inngår i politiledelsen

Politijurister (politiadvokater og politifullmektiger) utgjør en del av ledelsesnivået i politiet (høyere grader i politietaten) og er overordnet de fleste politiutdannede. I kraft av sin stilling har politiadvokater og politifullmektiger alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Det stilles krav om plettfri vandel for å bli tilsatt som politijurist, jf. politiloven § 18.

Prosedyreerfaring

Politijurister opptrer ofte i retten i straffesaker, og prosederer til dels kompliserte og krevende straffesaker. Å føre saker for retten kalles på norsk for «prosedyre». Dette arbeidet krever ikke bare at man kjenner sakens fakta og jusen som er relevant for sakens fakta, men også at man kjenner de prosessuelle retningslinjene som gjelder for rettslig behandling. På det sivile området kalles disse retningslinjenen for sivilprosess, og på strafferettens område kalles retningslinjene for straffeprosess. I sitt daglige virke opparbeider politijurister seg omfattende prosedyreerfaring, og mange advokater har bakgrunn som politijurister.

Fra politijurist til advokat

Dersom man har vært politijurist (påtalejurist) i to år kan man få advokatbevilling, jf. domstolloven § 220, forutsatt at man gjennomfører og består det såkalte advokatkurset med avsluttende eksamen, jf. advokatforskriften § 8-2. Praksis i ett år som politijurist oppfyller for øvrig den prosedyrepraksis som kreves for å få advokatbevilling, jf. advokatforskriften § 8-1.

Referanser