I dagens verden er Polyuretan et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Polyuretan blitt et aktuelt tema for ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på helse til dens innflytelse på økonomien, har Polyuretan skapt mye debatt og generert et bredt spekter av meninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Polyuretan og diskutere betydningen i den nåværende konteksten. Fra dets historiske opphav til dets mulige fremtidige implikasjoner, er Polyuretan et tema som ikke etterlater noen likegyldige.
Polyuretan, eller PUR, er polymer med flere ulike materialegenskaper: Myk elastomer, skum, samt plast.
Powerflexforinger er i polyuretan.
Polyuretaner er produkter som gjennom polyaddisjon dannes av di- eller polyisocyanater med en di- eller polyfunksjonell alkohol (polyol). De fleste polyuretaner fremstilles fra tre startmaterialer: Langkjedede polyoler, diisocyanat og en kjedeforlender. En polyuretan laget av disse materialene har en segmentert struktur; blokksampolymer. Det finnes et mykt parti med polyoler med svake krefter i kjeden. Det finnes også et hardt parti som dannes gjennom en reaksjon mellom dioler og diisocyanat. Det harde segmentet har sterke krefter i kjeden som Van der Waalske krefter (for eksempel hydrogenbindinger) og dipoler som skyldes den store mengden polare grupper.
Polyuretan er et fellesnavn for et stort antall materialer med varierende egenskaper. Det som er felles er at de alle inneholder uretangrupper (-NH-C(=O)-OR'). Et stort antall andre kjemiske grupper kan være bestanddeler i polyuretanmolekylene, eks: ester, eter, karbamid, biurat, allofamatgrupper og dobbeltbindinger. Ved å blande inn eks; pigmenter, fyllstoff, fiber, diverse additiver, kan man endre på egenskapene nesten i det uendelige. Det finnes ingen andre materialer som gir slike muligheter til å forandre materialet som polyuretan. Hovedsakelig kan polyuretan elastomer deles inn i to hovedgrupper; Eter og Ester. Eter har bedre egenskaper mot hydrolyse og UV-nedbrytning og kan ha en levetid på opptil 50-70 år i maritime miljøer. Ester har ofte bedre kjemiske egenskaper, men har en dårligere hydrolysebestandighet og vil ha en levetid på 5-7 år. Nedbrytningen av ester vil begynne så fort materialet blir utsatt for sollys. Det finnes materialer der de beste mekaniske egenskapene fra både eter og ester er tilstede. Et slikt eksempel er NORSelast S4 som har gode hydrolysebestandighet og god kjemikaliebestandighet.
Polyuretan blir ofte sammenliknet med gummi, hvor den mest kjente forskjellen er desidert bedre slitasjemotstand og levetid på polyuretan og høyere temperaturmotstand på gummi.